Redigerer Den store akselerasjonen (avsnitt)

== Dataklassifisering for den store akselerasjonen ==
The International Geosphere-Biosphere Programme har delt opp og analysert data fra år 1750 til 2010 i to kategorier, hver med tolv underkategorier. Den første kategorien data for sosioøkonomiske trender illustrerer innvirkningen på jordsystemets trender.<ref name="Anthropocene" />

=== Samfunnsmessige trender ===
[[Fil:Anthropocene-GreatAccelerationSocioEconomicTrends-1750-2010.png|mini|'''Samfunnsmessige Trender''' kategori av Stor Akselerasjon av antropocen fra 1750 til 2010. Dataene grafisk er skalert for hver underkategorier' 2010 verdi. Kilde data fra International Geosphere-Biosphere Programme www.igbp.net]]

# [[Befolkningsvekst|Befolkning]]: Befolkningen fortsatte å vokse kraftig etter 2000. Endringer i fruktbarhetstallene vil imidlertid sørge for at epoken med eksponentiell befolkningsvekst snart vil være over. Gjennomsnittlig global fruktbarhetsrate har falt til 2,5 barn per kvinne. Det forventes at befolkningen vil nå en topp mellom 10 og 11 milliarder mennesker senere i dette århundret.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# [[Bruttonasjonalprodukt|Reell BNP]].
# Utenlandske Direkte Investeringer: Kombinasjonen av utenlandske direkteinvesteringer, internasjonal turisme og telekommunikasjon gir en viss indikasjon på den raskt økende graden av globalisering og tilknytning.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# [[Urbanisering|Urban befolkning]].
# Primær energibruk: Er en nøkkelindikator direkte relatert til det menneskelige avtrykket på jordsystemet og er et sentralt trekk for det moderne samfunnet.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Gjødselforbruk: Har sammenheng med [[nitrogensyklusen]] og har blitt kraftig endret siden begynnelsen av 1900-tallet etter oppfinnelsen av [[Haber–Bosch-prosessen]], der gjødsel produseres fra ureaktiv atmosfærisk [[nitrogen]]. Nitrogen-syklusen fungerer nå helt anderledes enn før [[Den industrielle revolusjon|industrialiseringen]] (i holocen).{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Store [[dam]]anlegg: Byggingen av store demninger har vist en sterk utjevning de siste 10–15 årene. Dette vil trolig bli en langsiktig trend fordi antallet store demninger som kan bygges er begrenset av det endelige antallet store elver. Sannsynligvis er den grensen snart nådd, slik at fortsatte økning av vannforbruk sannsynligvis må være drevet av økt utvinning av [[grunnvann]].{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Vannforbruk: Del av den generelle ressursbruken for industri og matproduksjon.
# Papirproduksjon.
# Transport: Her er transport det målt etter antall [[Bil|motorvogner]]. Har hatt eksplosive vekst etter 1950.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Telekommunikasjon.
# [[Turisme|Internasjonal turisme]]. Har hatt eksplosive vekst etter 1950.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}

=== Trender for jordsystemet ===
[[Fil:Anthropocene-GreatAccelerationEarthSystemTrends-1750-2010.png|mini|'''Trender''' for jordsystemet kategori av Stor Akselerasjon av antropocen fra 1750 til 2010. Dataene grafisk er skalert for hver underkategorier' 2010 verdi. Kilde data fra International Geosphere-Biosphere Programme www.igbp.net]]

# [[Karbondioksid]]: De atmosfæriske konsentrasjon av de tre langlivede [[klimagass]]ene karbondioksid, [[lystgass]] og [[metan]] har betydning for [[global oppvarming]]. Økningen i karbondioksidkonsentrasjon er nær [[proporsjonal]] med økningen i [[Energikilde|primærenergibruk]] og med BNP, og viser enda (2015) ingen tegn til noen betydelig dekobling i forhold til utslipp fra verken energibruk eller [[økonomisk vekst]].{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Lystgass: Det anslås at 30 % av lystgassen i atmosfæren er et resultat av menneskelig aktivitet, hovedsakelig [[landbruk]].<ref>{{cite journal|doi=10.1126/science.1176985 |title=Nitrous Oxide (N<sub>2</sub>O): The Dominant Ozone-Depleting Substance Emitted in the 21st Century|year=2009|last1=Ravishankara|first1=A. R.|last2=Daniel|first2=J. S.|last3=Portmann|first3=R. W. |journal=Science |volume=326 |issue=5949 |pages=123–5|pmid=19713491 |bibcode = 2009Sci...326..123R }}</ref>
# Metan: Er en av flere [[naturgass]]er som utvinnes og brukes til industrielle prosesser og til energiproduksjon.
# Nedbryting av [[Ozonlaget|stratosfærisk ozon]]: Regulering av [[klorfluorkarbon]]er (CFC) gjennom [[Montreal-protokollen]] har ført til redusert nedbryting av stratosfærisk ozon.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Overflatetemperatur: Endringen av jordens overflatetemperatur er en parameter for endringer i klimasystemet. Endringer i atmosfæriske konsentrasjoner av de tre viktigste langlivede klimagassene og [[havforsuring]], har nær sammenheng.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Havforsuring: Havet absorberer for øyeblikket (2015) omtrent en fjerdedel av karbondioksid som tilføres atmosfæren fra menneskelige aktiviteter hvert år. Dette fører til forsuring av havet. Opptak av karbondioksid i havet reduserer i betydelig grad innvirkningen på klimaet, men det fører til at marine økosystemer og biologisk mangfold endres.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# [[Fiske]]: Fangst av marin fisk har blitt redusert siden slutten av 1980-årene på grunn av overfiske og kollaps av fiskebestander. Reduksjonen av fiskefangsten tilsvarer ikke en utjevning av konsumet av marin fisk. Den eksplosive økningen av akvakultur har sørget for at en stadig økende mengde marin fisk fortsatt blir konsumert. I hovedsak er det veksten av akvakultur et forsøk på å erstatte nedgangen av arter som ikke lenger kan fiskes. Havbruk er den raskest voksende næringsmiddelindustrien i dag, og 50 % av det globale fiskeriforbruket er akvakulturbasert.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# [[Havbruk|Reker fra havbruk]]: En av havbruksnæringene i raskt økning. Parameteren gir indikasjon på endring av kystsonen.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# Nitrogen i strandsonen: Er valg som en indikator for endring av de biogeokjemiske kretsløpene, og for denne parameteren finnes det målinger for perioden 1950–2010.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# [[Avskoging|Tap av tropisk skog]]: I de siste tiårene (før 2015) har det landarealet som er tatt i bruk til menneskelige formål hovedsakelig gått på bekostning av tropiske skog.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# [[Kulturlandskap]]: Økningen av det totale arealet av kulturlandskap viser en betydelig reduksjon. Kulturlandskap er menneskedominert landskap som i byer, beiteområder og lignende som er blitt omgjort fra mer naturlige biomer, for eksempel [[skog]], [[savanne]]r og gressletter. Den langsommere trenden gjenspeiler i stor grad en intensivering av landbruket etter hvert som mengden tilgjengelig dyrkbar jord har avtatt.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}
# [[Biologisk mangfold|Terrestriske biosfære nedbrytning]]: Med dette menes tap av biologisk mangfold på landjorden.{{sfn|Steffen m.fl.|2015|p=1–18}}