Redigerer Den spanske inkvisisjonen (avsnitt)

== Opprettelsen ==
Ferdinand så religion som et effektivt redskap for å få kontroll over befolkningen. Han ønsket å kvitte seg med de jødiske og muslimske befolkningsgruppene, og brukte inkvisisjonen som et av sine redskap for å kontrollere både de som nektet å la seg døpe og de som hadde konvertert til kristendommen. Inkvisisjonen ble dermed en sentral institusjon for håndhevingen av ''[[limpieza de sangre]]'' («blodets renhet»), politikken som skulle hindre blanding mellom konvertittene og spanjolene. Historikere har også spekulert i andre årsaker, og mange mener at inkvisisjonen ble opprettet også for å svekke opposisjonen. Det er også mulig at det var økonomiske årsaker som lå bak; Ferdinands far hadde lånt mye fra jødiske finansmenn, og store deler av gjelden kunne slettes dersom de han skyldte penger ble fradømt sin eiendom. 

Paven ønsket ikke å opprette en linkvisjon i Spania, men Ferdinand insisterte. Kardinal [[Alexander VI|Rodrigo Borgia]] drev, mens han var [[Valencia bispedømme|biskop av Valencia]], lobbyvirksomhet for å få [[Sixtus IV]] til å godkjenne den spanske inkvisisjonen. Han lyktes delvis, da paven sanksjonerte opprettelsen i Castilla. Borgia ble senere lønnet med støtte fra Spania under et konklave, og ble pave under navnet Alexander VI.

På Sixtus IVs tid ble den spanske inkvisisjonen også opprettet i Sevilla. Paven motarbeidet dette, men Ferdinand presset ham til å akseptere det ved å true med å stoppe den militære støtten til [[Den hellige stol]]. I [[1478]] utstedte paven en [[pavelig bulle|bulle]] som godkjente opprettelsen. Han påla en del restriksjoner mot de mest ekstreme sider ved inkvisisjonen. 

Paven mente at den spanske inkvisisjonen var del av et kynisk spill for å sikre seg jødiske eiendommer, og nektet å la den opprette i Aragón. Ferdinand fortsatte å trosse Roma, og brukte pavedømmets avhengighet av hans militære støtte, i en tid hvor tyrkerne tok stadig større områder og stater i Europa stadig manøvrerte for å få mer makt, til å presse gjennom en godkjenning av opprettelsen også i Aragón. Da tyrkerne angrep [[Otranto]] i [[Italia]] i august [[1480]] var presset så stort at Sixtus IV gav etter.