Redigerer Den skandinaviske myntunion (avsnitt)

== Den internasjonale bakgrunnen for unionen ==
På midten av 1800-tallet var europeiske nasjonaløkonomer og politikere opptatt å fremme [[frihandel]], og derfor lette de etter virkemidler innenfor [[Pengepolitikk|pengepolitikken]] som kunne bidra til å lette verdenshandelen. Tre viktige eksempler på slike virkemidler var å opprette myntunioner og endre grunnlaget for regnesystem og metallstandard. 

=== Regnesystem: fra tolvtall- til titallsystem ===
Utover 1800-tallet valgte stadig flere land å innføre titallsystemet som regnesystem, slik [[Frankrike]] hadde gjort allerede i 1799, i [[Den franske revolusjon|revolusjonsperioden]]. Dette skjedde parallelt med en økende standardisering av måleenheter for [[vekt]] og [[lengde]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Norvegr: Norges Historie, Bind III 1840-1914|etternavn=Nielsen|fornavn=O. M.|utgiver=Aschehoug|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=151|kapittel=|sitat=}}</ref> 

De europeiske valutaene brukte på dette tidspunktet en rekke forskjellige regnesystem. For eksempel var den norske [[Speciedaler|spesiedaleren]] delt i fem [[ort]], som igjen var delt i 24 [[Skilling (Spd)|skilling]], mens den danske rigsdaleren var delt på følgende måte: 1 rigsdaler = 6 [[mark]], 1 mark = 16 skilling, 1 skilling = 12 [[penning]]. 

Titallssystem ble av dets tilhengere ansett for å være enklere å håndtere enn f.eks. tolvtallssystemet. Og ved en standardisering av regnesystem ønsket man å gjøre omregninger mellom ulike lands valutaer enklere.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=International Monetary Systems in a Historical Perspective|etternavn=Reis|fornavn=J.|utgiver=Macmillan Press|år=1995|isbn=|utgivelsessted=London|sider=5|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Metallstandard: overgang til gull ===
Utover 1800-tallet endret stadig flere lands valutaer sin metallstandard fra sølv til gull.  

[[Metallstandard]] innebar at man knyttet verdien av en valuta direkte til markedsverdien av ett eller flere typer [[metall]], ved å la mynter inneholde en viss mengde metall som de seddelutgivende [[Sentralbank|bankene]] forpliktet seg til å veksle sedler inn i. Dette ble vurdert som fordelaktig da prisene på [[Edelmetaller|edelmetall]] ble ansett for å være mer stabile enn prisene på andre typer varer. Denne antatte stabiliteten skulle bidra til å styrke folks tillit til penger. 

Fram til starten av 1870-tallet var bare [[Storbritannia]] knyttet til gullstandarden, mens andre lands valutaer lå  enten på sølvstandard eller [[bimetallisme]] (her: både gull og sølv).<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=M. Flandreau|tittel=The French Crime of 1873: An Essay on the Emergence of the International Gold Standard, 1870-1800|publikasjon=The Journal of Economic History|url=|dato=Desember 1996|nummer=4|side=862-864|sitat=}}</ref> Utover på 1860-tallet ble det økende enighet blant nasjonaløkonomer om at en ren gullstandard hadde fordeler framfor alternativene. De mente at gullprisen holdt seg mer stabil enn sølvprisen, og at gullets høye verdi per mengde vekt bidro til lavere omkostninger ved pengeoverføringer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norvegr: Norges Historie, Bind III 1840-1914|etternavn=Nielsen|fornavn=|utgiver=Aschehoug|år=2011|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=72-74|kapittel=|sitat=}}</ref> 

Da den [[Det tyske keiserrike|tyske regjeringen]] etter [[Tysklands samling|samlingen]] i 1871 bestemte seg for å gå fra sølv- og over til gullstandard, opplevde myndighetene i de skandinaviske landene et press for å gjøre det samme. Økonomer i Skandinavia fryktet at sølvprisen ville synke idet tyskerne gikk over til gull, og de var redde for at man kunne tape store penger dersom de skandinaviske landene ikke gjennomførte overgangen så raskt som mulig.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sentraladministrasjonens historie. Bind 2: 1845-1884|etternavn=Benum|fornavn=E.|utgiver=Universitetsforlaget|år=1979|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=173|kapittel=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel=The Scandinavian Currency Union 1873-1924: Studies in Monetary Integration and Disintegration|etternavn=Talia|fornavn=Krim|utgiver=Stockholm School of Economics|år=2004|isbn=|utgivelsessted=Stockholm|sider=87|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Myntunioner ===
Et tredje virkemiddel for å bedre verdenshandelen var opprettelsen av [[Myntunion|myntunioner]]. På 1800-tallet kunne myntunioner etableres ved at deltakerlandene knyttet sine valutaer til samme regne- og metallsystem. Det var ikke nødvendig med et felles bank- og pengevesen. 

Myntunioner ble ansett av økonomer for å være av stor nytte for internasjonal handel, da de i likhet med innføringen av gullstandard kunne redusere transaksjonskostnader.<ref name=":0" /> Tanker om myntunioner hadde vært luftet helt siden 1500-tallet, men fikk aktualitet først etter at Frankrike, sammen med [[Belgia]], [[Italia]] og [[Sveits]], dannet [[Den latinske myntunion]] (LMU) basert på [[Franc|francen]] i 1865.<ref>{{Kilde bok|tittel=Union og demokrati. Dei sameinte rika Noreg-Sverige 1814-1905|etternavn=Stråth|fornavn=Bo|utgiver=Pax Forlag|år=2005|isbn=|utgivelsessted=Oslo|sider=155|kapittel=|sitat=}}</ref> 

I forlengelse av LMU drøftet økonomer i flere land mulighetene for å opprette en universell myntunion.<ref>{{Kilde bok|tittel=Was the Latin Monetary Union a Franc Zone|etternavn=Flandreau|fornavn=M|verk=International Monetary Systems in a Historical Perspective|utgiver=Macmillan Press|år=1995|isbn=|redaktør-etternavn=Reis|utgivelsessted=London|sider=72|kapittel=|sitat=}}</ref> Mange mente at francen var et godt utgangspunkt for et slikt samarbeid. Den norske økonomen og politikeren [[Ole Jacob Broch]] var en av disse. Men drømmen om en verdensmynt fikk en alvorlig knekk med Frankrikes [[Den fransk-prøyssiske krig|nederlag]] mot Preussen i 1871. Med fransk gull finansierte det nyopprettede tyske rike en overgang til gullstandard og samlet sine åtte ulike valutaer, men uten å sette forholdet mellom marken og gull slik at en lett kunne regne det om til franc.<ref name=":1" /> Dermed stod man i en situasjon hvor ingen av de store verdensvalutaene ([[Amerikansk dollar|dollaren]], [[Fransk franc|francen]], [[Tysk mark|marken]] og [[Britisk pund|pundet]]) stod i et gunstig omregningsforhold til hverandre.