Redigerer Den sino-vietnamesiske krig (avsnitt)

==Krigen==

Den [[17. februar]] [[1979]] begynte kinesisk [[artilleri]] å skyte inn mot vietnamesisk [[territorium]] og kort deretter invaderte Kina med 80&nbsp;000{{tr}} mann langs hele grensen mellom de to landene. Dette skjedde etter at [[Deng Xiaoping]] hadde besøkt [[Japan]] og [[USA]] og sagt at [[Vietnam]] skulle straffes for sin handlemåte i [[Kambodsja]]. Angrepet bestod i menneskelige bølger der man forsøkte å vinne fordel med hjelp av sin tallmessige overlegenhet i antall soldater. Men angrepet tapte raskt farten, og de kinesiske styrkene opplevde voldsomme menneskelige tap. Den vietnamesiske milits-styrken ble ansett som den mest erfarne i verden, og lyktes i å påføre den første angrepsbølgen store tap. Kommunikasjonen ble sabotert, og vellykkede vietnamesiske grenseraid og påfølgende sabotering av Kinas ammunisjonslagre førte til at de kinesiske styrkene gikk tom for artilleri-ammunisjon allerede på et tidlig stadium. Dette førte til at kineserne ble lette mål for vietnamesisk artilleri. De kinesiske styrkene fikk også store problemer med å bryte forbi tungt befestede vietnamesiske maskinvåpen-posisjoner på grunn av mangelen på artilleristøtte. Minelegging og plassering av skarpe bambusstenger var to taktikker som de vietnamesiske troppene benyttet seg av i krigen, og som viste seg å være svært effektiv.<ref name="bharat-rakshak.com">[http://www.bharat-rakshak.com/MONITOR/ISSUE3-3/bakshi.html The Sino-Vietnam War-1979: Case Studies in Limited Wars, Colonel G.D. Bakshi, VSM]   {{Wayback|url=http://www.bharat-rakshak.com/MONITOR/ISSUE3-3/bakshi.html |date=20041208070849 }}</ref>

Etter en uke med kamper innstilte kineserne. Det innledende angrepet hadde vært dårlig utført, og styrkene hadde lidd store tap. Åtte nye divisjoner ble mobilisert til grensen. En fornyet angrepsbølge klarte å erobre provinshovedstedene i provinsene Dong Dang, [[Lao Cai (provins)|Lao Cai]], [[Cao Bang (provins)|Cao Bang]] og [[Ha Giang (provins)|Ha Giang]].<ref name="bharat-rakshak.com"/> Stilt ovenfor dette, benyttes vietnameserne den samme strategien som tidligere hadde gitt suksess under [[slaget ved Dien Bien Phu]]; de trakk seg ut fra byene, og tok kontroll over de omkringliggende åsene. Kineserne opplevde dermed det samme som franskmennene hadde opplevd i 1954; de ble omringet, uten mulighet til å slå til mot fienden. Vietnamesisk artilleri var lett å gjemme i åsene, og det var altfor farlig for okkupasjonsstyrkene å bevege seg langt utenfor de okkuperte byene. Gjentatte forsøk på å slå ut de vietnamesiske styrkene medførte store tap på kinesisk side, og hadde liten effekt mot de vietnamesiske styrkene.

På papiret hadde nå de kinesiske styrkene kontroll over alle de nordligste provinshovedstedene, selv om dette riktignok hadde en svært begrenset strategisk verdi. Vietnamesiske angrep fra alle kanter gjorde at de kinesiske styrkene aldri var trygge, og det var umulig å slå tilbake mot den usynlige fienden. På et eller annet tidspunkt bestemte kineserne seg for å starte en ensidig tilbaketrekning, men før dette ønsket de å ta kontroll over [[Lang Son]]. Den [[2. mars]] ble angrepet satt igang, selv om mesteparten av styrkene allerede var på vei ut. Her benyttet vietnameserne Flygende Tigre-regimentet, og en eliteenhet ble gjort klar til å beskytte Lang Son. Imidlertid ble disse aldri satt i aksjon, ettersom man mente militsene gjorde en god nok jobb. Til slutt ble byen inntatt, samtidig som vietnameserne sikret kontroll over de omkringliggende åsene. Kineserne kontrollerte nå fire lommer på vietnamesisk territorium, men vietnamesiske geriljaaktiviteter umuliggjorde noen konsolidering av kontrollen over disse områdene. Den kinesiske planen om å tvinge Vietnam til å trekke sine styrker ut av Kambodsja for å kjempe i nord, hadde mislyktes totalt.

Tre dager senere meddelte Kina at man skulle trekke ut sine soldater, men først den [[16. mars]] [[1979]] forlot den siste kinesiske soldaten Vietnam etter omfattende ødeleggelse av vietnamesisk [[infrastruktur]] under tilbaketrekningen.