Redigerer Den saksiske kysten (avsnitt)

== Meningen av begrepet og funksjonen ==
[[Fil:Litus Saxonicum.png|thumb|right|400px|Den fullstendige befestningsystemet ved Den saksiske kysten på begge sider av Den engelske kanal.]]
De eneste samtidige referanser som er bevart som nevner navnet «den saksiske kysten» er ''[[Notitia Dignitatum]]'' fra slutten av [[300-tallet]]. Det lister kystens kommandant, ''Comes Litoris Saxonici per Britanniam'' («Greven av den saksiske kysten i Britannia»), og oppgir navnene på steder som lå under hans kommando og deres respektive antall av militært personell.<ref name=NotitiaBritain>Notitia Dignitatum, Pars Occ. XXVIII</ref> Imidlertid på mangel av ytterligere dokumentasjon har forskernes teorier variert til det nøyaktige meningen av navnet, og til kjeden av festninger, deres vesen og hensikt.

To fortolkninger har blitt fremmet til meningen av adjektivet «saksisk»: enten en kyst angrepet av [[saksere]] (i den generelle betydningen [[germanere]]), eller en kyst bevoktet av saksere. Den siste hypotesen har mottatt i det minste delvis støtte fra [[arkeologi]]ske funn da gjenstander i germansk stil er blitt avdekket i graver. Bosetninger av saksere og andre germanere i området sørøstlige England og på nordkysten av [[Gallia]] rundt [[Boulogne-sur-Mer]] og [[Bayeux]] er sikkert dokumentert fra midten av [[400-tallet]] og framover.<ref>CBA Report 18: ''The Saxon Shore'', ss. 63-67</ref> Særlig langs den galliske kysten er bosetninger av germanske stammer sikkert dokumentert. Krønikeren og historikeren [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] nevner at i løpet av [[280-tallet]] var sjøen langs kystene av [[Belgica]] og [[Armorica]] «befengt med frankere og saksere», og det var av den grunn at den romerske feltherren [[Carausius]] ført ble utpekt for å ta ansvaret av Classis Britannica.<ref>Eutropius, Breviarium, [http://www.forumromanum.org/literature/eutropius/trans9.html#21 IX.21]</ref> I tillegg nedtegner ''Notitia Dignitatum'' tilstedeværelsen av tallrike germanske stammer, hovedsakelig [[frankere]] og [[svebere]], som tjente som ''[[laeti]]'' i den romerske hæren på slutten av 300-tallet.<ref>''Notitia Dignitatum'', Pars Occ. XLII</ref>

Den andre fortolkningen, støttet av Stephen Johnson, hevder at festningene fungerte som et kystforsvar mot sjøfarende angripere, hovedsakelig saksere og frankere,<ref>Aurelius Victor: ''De Caesaribus'' XXXIX.20-21</ref> og fungerte som baser for den romerske flåten mot dem. Dette synet er styrket av eksistensen av en parallell kjede av festningsverker på andre siden av kanalen langs nordkysten av Gallia som da komplimenterte de britiske festningene, og understreker et felles forsvarssystem.<ref>Fields, ss. 39-42</ref>

[[Fil:Burgh Castle Bastion and Wall - geograph.org.uk - 1951380.jpg|thumb|right|Festningsmurene ved Burgh Castle.]]
Andre forskere som John Cotterill har imidlertid betraktet trusselen av germanske angripere, i det minste på 200- og tidlig på 300-tallet, som overdrevet. Konstruksjonen av festningene ved Brancaster, Caister-on-Sea og Reculver tidlig på 200-tallet og deres lokalisering ved strategiske elvemunninger på farbare elver er tolket som en indikasjon på en helt annen funksjon, som befestede forskyningsbaser og transportpunkter til fra Britannia-Gallia, uten noe forhold (i det minste på denne tiden) til å motstå pirater og sjøfarende angripere.<ref>Fields, ss. 43-45</ref> Dette synet er støtte av samtidige referanser til forsyninger for hæren til keiser [[Julian den frafalne|Flavius Claudius Julianus]] med korn fra Britannia i løpet av hans militære kampanje i Gallia i 359,<ref>Ammianus Marcellinus: ''Historia Romana'', [http://www.tertullian.org/fathers/ammianus_18_book18.htm#C2 XVIII.2.3]; Zosimus: ''Historia Nova'', [http://www.tertullian.org/fathers/zosimus03_book3.htm III.5.2]</ref> og deres nytte som sikre landgangsteder av grev [[Theodosius]] under nedkjempelsen av ''[[Conspiratio barbarica]]'', «barbarenes sammensvergelse», noen få år senere.<ref>Ammianus Marcellinus: ''Historia Romana'', [http://www.tertullian.org/fathers/ammianus_27_book27.htm#C8 XXVII.8.6-7]</ref>

[[Fil:Richborough Roman Fort.JPG|thumb|Levningene av Rutupiæ, den romerske festningen ved Richborough i Kent.]]
Ytterligere en teori som er blitt fremmet av D.A. White var at det omfattende systemet av store steinfestninger var i urimelig stor i forhold til enhver trussel som germanske pirater utgjorde, og at de ble egentlig oppført i forbindelse med at [[Carausius]] og [[Allectus]] løsrev seg fra Romerriket i [[det karausiske opprør]] i [[289]]-[[296]], og hadde en helt annen fiende for øye: de ble oppført for å forhindre at Britannia ble gjenerobret av Romerriket. Dette synet, om enn i stor grad bestridt av andre forskere, har i senere tid funnet delvis støtte i arkeologiske funn ved [[Pevensey]] som har datert festningens konstruksjon til tidlig på 290-tallet.<ref>Fields, ss. 42-43</ref>

Hva enn som var det opprinnelige formålet, det er sikkert at i de siste tiårene av 300-tallet ble festningene og deres garnisoner anvendt i operasjoner mot frankiske og saksiske pirater. Romersk kontroll over området var aldri blitt helt gjeninnført etter den barbariske sammensvergelsen, og Britannia ble oppgitt av Romerriket i [[407]] og [[Armorica]] likeledes kort tid etter. Festningene ble fortsatt bemannet i de påfølgende tiårene, og i Britannia i særdeleshet var flere av festningene i operasjon godt inn i den angelsaksiske perioden.