Redigerer Den rumenske uavhengighetskrigen (avsnitt)

== Etterspill ==
[[San Stefano-traktaten|Fredsavtalen mellom Russland og Det osmanske riket]] ble undertegnet i landsbyen [[San Stefano]] næt [[Konstantinopel]] den [[3. mars]] 1878. Den anerkjente fyrstendømmet [[Bulgaria]] under tyrkisk overhøyhet og uavhengighet for Romania, [[Serbia]] og [[Montenegro]]. Russland holdt etter Romanias oppfatning ikke avtalene i traktaten fra [[4. april]] 1877 om å respektere landegrensene til Romania, slik de var bestemt ved [[Parisfreden (1856)]], da seierherene i [[Krimkrigen]] overlot til [[Moldavia]] tre russiske fylker i [[Bessarabia]]. Avtalen ble ikke anerkjent av Sentralmaktene, og etter fredsforhandlingene i [[Berlin]] i 1878 ble det avgjort at Russland skulle gi Romania sin uavhengighet. Områdene [[Dobrudsja]], [[Donaudeltaet]] og [[Slangeøya i Svartehavet|Slangeøya]] (Insula Șerpilor) skulle overføres til Romania, men Russland fikk beholde fylkene [[Cahul]], [[Bolgrad]] og [[Ismail]] i det sørlige [[Bessarabia]]. Fyrst Carol mislikte avgjørelsen, men ble overtalt av [[Bismarck]] til å godta kompromisset på grunn av de store fordelene Romania fikk ved adgang til havner ved [[Svartehavet]] i Nord-Dobrogea, som også Bulgaria gjorde krav på.