Redigerer Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (avsnitt)

== Bakgrunn og formål ==
Fortsatt er det mye man ikke vet om mange av de mest alvorlige sykdommene. Blant annet er årsaken til flere utbredte og livstruende sykdommer fortsatt ukjent. Noen sykdommer oppstår tidlig i livet, som for eksempel medfødte misdannelser. Andre sykdommer starter i barne- og ungdomsår eller tidlig voksen alder, som [[diabetes]], [[autisme]] [[og schizofreni]], eller sent i livet, som [[Alzheimers sykdom]]. Det finnes etter hvert gode holdepunkter for at forhold i svangerskapet og tidlig barnealder kan ha stor betydning for barnets senere helse.{{tr}} I tillegg til å følge barna er det også viktig å forstå årsakene til sykdom hos foreldrene.

I Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) følger forskerne deltakerne over et livslangt perspektiv og over generasjoner. Både biologiske prøver og svar på spørreskjemaer har blitt samlet inn siden 17. svangerskapsuke, noe som gir forskerne mulighet til å studere sykdommer i et livstidsperspektiv. Det kan bidra til å forstå hvilken betydning miljøgifter, infeksjoner, kosthold, arbeidsbelastninger, arv eller andre faktorer kan ha for hva som gir sykdom og hva som gir god helse hos etterkommere. 

Forskningen omfatter mange år med datainnsamlinger og analyser. Det er først når MoBas unge deltakerne blir voksne at MoBa får svar på spørsmålene som ble stilt i starten. Man forventer at helsevesenet i løpet av de neste 20-30 årene med grunnlag i innsamlet informasjon kan behandle og forebygge sykdom bedre enn idag <ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.fhi.no/studier/moba/hva-er-moba/|tittel=Om MoBa: formål og historie|besøksdato=2020-12-03|forfattere=|dato=|språk=no|verk=Folkehelseinstituttet|forlag=|sitat=}}</ref>.