Redigerer Den negroide rase (avsnitt)

== Rasebegrepet ==
Coons bok ''The Origin of Races'' kom ut i 1962 og vakte stor oppsikt i USA mens [[borgerrettsbevegelsen]]s virksomhet var mest intens. Coons ide om et hierarki mellom raser der den kaukasoide og mongoloide sto på et høyere trinn enn den negroide ble kritisert fra faglig hold.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lavik, Nils Johan | utgivelsesår = 1998 | tittel = Rasismens intellektuelle røtter | isbn = 8251838037 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Tano Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010083108065 | side = }}</ref><ref name="Smith1969" /> I USA, til forskjell fra Europa, brukes (per 2015) rase som en offisiell inndeling av befolkningen og blir registrert i offentlige dokumenter. I det amerikanske samfunnet blir tilhørighet til rase i stor grad tatt for gitt, vagt definerte fysiske trekk definerer rase og personen kan selv definere sin rase. Ved folketellinger kan personen angi tilhørighet til flere raser. Samtidig er det uenighet om hvilke befolkningsgrupper som utgjør raser og rase er i stor grad sosialt betinget og ikke genetisk fundert. I Vest-Europa forbindes rasebegrepet med kvasivitenskapelig forsøk på genetisk basert rangering av mennesker og særlig etter [[holocaust]] har begrepet hatt liten legitimitet. I europeisk senmiddelalder ble rase knyttet til religion og med den senere kolonialismen ble rase knyttet til synlige fysiske trekk.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Biologi i farlig selskap|publikasjon=Samtiden|doi=10.18261/ISSN1890-0690-2012-03-08|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1890-0690-2012-03-08|dato=2013-03-04|fornavn=Markus|etternavn=Lindholm|serie=|språk=no|bind=121|hefte=3|sider=102–111|issn=0036-3928|besøksdato=2023-10-31}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rasisme som tema i norsk skole – Analyser av læreplaner og lærebøker og perspektiver på undervisning|publikasjon=Norsk pedagogisk tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2987-2015-02-02|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2987-2015-02-02|dato=2015-05-27|fornavn=Åse|etternavn=Røthing|serie=|språk=no|bind=99|hefte=2|sider=72–83|issn=0029-2052|besøksdato=2023-10-31}}</ref><ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=Skal europeere begynne å snakke om «raser» igjen?|publikasjon=Tidsskrift for samfunnsforskning|doi=10.18261/issn.1504-291X-2021-01-05|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1504-291X-2021-01-05|dato=2021-02-03|fornavn=Gunn Elisabeth|etternavn=Birkelund|serie=|språk=no|bind=62|hefte=1|sider=80–86|issn=0040-716X|besøksdato=2023-11-01|sitat=I USA brukes dette begrepet både av folk flest og av forskere som en måte å klassifisere folk etter fenotype/hudfarge («svart» og «hvit») og etnisitet/landbakgrunn («Latinos» og «Asians»).}}</ref> I USA brukes rase om fenotype (hudfarge, utseende) og til dels om etnisitet/landbakgrunn. I USA har oppfatningen av forskjellen mellom sort og hvit endret seg over tid, for eksempel ble "hvit" lenge bare brukt om personer med nordeuropeiske. Blant forskere i Europa har ''rase'' nesten ikke blitt brukt som begrep etter andre verdenskrig.<ref name=":1" />

På [[den iberiske halvøy]] etter gjenerobringen, ''[[Reconquista|La Reconquista]],'' var det en forestilling om nedarvet religionstilhørighet slik at [[Den katolske kirke|katolikker]] med [[islam|muslimer]] eller [[jøder]] blant forfedrene var suspekte fordi de hadde "urent blod" (''limpieza de sangre).'' De moderne vitenskapene som vokste frem under [[opplysningstiden]] la grunnlag for det moderne ikke-religiøse rasebegrepet. [[Carl von Linné]] var en tidlig representant for de moderne, vitenskapelige ideene om rase. Linne mente det var fire varianter av mennesket: europeere, indianere, asiater og afrikanere. Linne mente, som en av de første vitenskapspersoner, at det var en sammenheng mellom de ytre trekkene (utseendet) og menneskets indre kvaliteter. [[Georges-Louis Leclerc de Buffon]], Linnes rival, fremholdt at det i naturen bare fantes individer og at ordener og klasser bare var et menneskelig produkt (i menneskenes forestillingsverden). [[Immanuel Kant]] mente at sorte og hvite var de to grunnleggende rasene i verden og at rase gikk i arv. Kant skrev nedsettende om "negre": Kant argumenterte for like retter for alle mennesker, men bare hvite var ifølge Kant fullt menneskelige og sorte og jøder hadde derfor ikke krav på samme retter. Den tyske legen [[Johann Friedrich Blumenbach]] sto bak ideen om en kaukasoid (hvit) rase, og tilføyde den mongoloide (orientalske, gule), etiopiske (afrikanske, sorte), amerikanske indianere (røde) og malaysiske (brune) rase. Blumenbachs inndeling har siden bestått med mindre endringer. Forestillingen om raser i rent biologisk betydning festet seg på midten av 1800-tallet og besto til andre verdenskrig.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Rasebegrepets fortid og nåtid|publikasjon=Norsk sosiologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.2535-2512-2017-03-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2535-2512-2017-03-03|dato=2017-05-29|fornavn=Sindre|etternavn=Bangstad|serie=|språk=no|bind=1|hefte=3|sider=233–251|issn=2535-2512|besøksdato=2023-10-31}}</ref><ref name="Sussman" /><ref name="Smith1969" /><ref name="NOU2002">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Rettslig vern mot etnisk diskriminering. NOU 2002:12 | isbn = 8258306510 | forlag = Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009040200051 | side = }}</ref>

Antropologer på 1800-tallet mente menneskene kunne ordnes i fem raser: kaukasisk, etiopisk, mongolsk, amerikansk og malaysisk. Medlemmer av hver rase kunne ifølge disse kjennetegnes ved hudfarge og andre fysiologiske trekk. [[John Stuart Mill]] mente at rasene ikke var distinkte eller reelle kategorier.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hvorfor spørsmålet om rase fortsatt har betydning|publikasjon=Agora|doi=10.18261/ISSN1500-1571-2014-03-04-06|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1500-1571-2014-03-04-06|dato=2015-05-14|fornavn=Ian|etternavn=Hacking|serie=|språk=no|bind=32|hefte=3–4|sider=144–165|issn=0800-7136|besøksdato=2023-10-31}}</ref>

Antropologen [[Stanley Marion Garn]] mente det fantes ni hovedgrupper av menneskeraser, og bemerket samtidig at disse hovedrasene ikke var klart avgrenset eller innbyrdes ensartet. Han mente disse ni lett kunne deles opp slik det i alt ble 35 raser:<ref name="Smith1969" />

* [[Amerikanske urfolk|Indianere]]
* Melanesere/papuaner ([[Ny-Guinea]] til [[Fiji]])
* Polynesere (resten av Stillehavet inkludert New Zealand)
* Australiere
* Asiater (inkludert Filippinene, Japan, Kina, Mongolia og Tibet samt [[inuitter]])
* Indere ([[det indiske subkontinent]])
* Europeere (inkluderte Nord-Afrika og [[Midtøsten]])
* Afrikanere (sør for [[Sahara]])

Genetiske studier av folkegrupper viser at det ikke er biologisk grunnlag for å snakke om distinkte raser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Darwinismens ideologiske skygger|publikasjon=Naturen|doi=10.18261/ISSN1504-3118-2004-0403-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3118-2004-0403-07|dato=2004-08-12|fornavn=Dag O.|etternavn=Hessen|serie=|språk=no|bind=128|hefte=403|sider=198–200|issn=0028-0887|besøksdato=2023-10-31|sitat=Genetiske studier av ulike etniske grupper har vist oss at forestillingen om klart genetisk atskilte raser ikke har noe biologisk fundament.}}</ref> Det er ikke grunnlag for å beskrive raser som distinkte eller skarpt adskilte kategorier.<ref>Zack, N. (2002): ''Philosophy of science and race.'' Routledge, New York</ref> De ytre trekkene som antas å definere rase varierer uavhengig av hverandre. Menneskenes gener er blandet og ikke ordnet på en ryddig og enhetlig måte som distinkte raser. Ytre trekk (fenotype) er ofte bestemt av mange forskjellige gener. Genetisk er det dokumentert at ulike gener kan gi opphav til samme ytre trekk, for eksempel er mørk hudfarge utbredt i [[Tamil Nadu]] og i [[Nigeria]] styrt av ulike gener. Biologer kan definere rase som underart. Individer som kan forplante seg med hverandre hører til samme [[art]]. Basert på biologenes statistiske definisjon av underart er ikke menneskene ulike nok til å bli delt opp i underarter. Folkegrupper i ulike deler av verden har ikke vært tilstrekkelig isolert fra hverandre til å danne underarter. Bortsett fra en midlertidig isolering av Australias urbefolkning har ''[[menneske|homo sapiens]]'' blandet seg genetisk regelmessig over {{formatnum:200000}} år. [[Ashley Montagu]] argumenterte i 1942 for at det ikke finnes raser, bare [[økoklin]]er.<ref name="Sussman">Sussman, R. W. (2014). ''[https://doi.org/10.4159/harvard.9780674736160 The myth of race: The troubling persistence of an unscientific idea]''. Harvard University Press.</ref>