Redigerer Den mørke triaden (avsnitt)

== Opprinnelse ==
Debatten om [[arv og miljø]] som har pågått over lang tid, har blitt brukt til å belyse den mørke triade. Forskning fokuserer på å forklare hvorfor personlighetstrekkene oppstår. Forskere forsøker også å klarlegge det relative bidraget fra henholdsvis arv og miljø for utvikling av karaktertrekkene. 

Tvillingstudier<ref>{{cite journal|last1=Petrides|first1=K. V.|last2=Vernon|first2=P.A.|last3=Schermer|first3=J.A.|last4=Veselka|first4=L|title=Trait emotional intelligence and the dark triad traits of personality|journal=Twin Research and Human Genetics|date=2011|volume=14|issue=1|pages=35–41|doi=10.1375/twin.14.1.35}}</ref><ref name=":0">{{cite journal|last1=Vernon|first1=P.A.|last2=Martin|first2=R.A.|last3=Schermer|first3=J.A.|last4=Mackie|first4=A.|title=A behavioral genetic investigation of humor styles and their correlations with the Big-5 personality dimensions|url=https://archive.org/details/sim_personality-and-individual-differences_2008-04_44_5/page/1116|journal=Personality and Individual Differences|date=2008|volume=44|issue=5|pages=1116–1125|doi=10.1016/j.paid.2007.11.003}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Vernon|first1=P.A.|last2=Villani|first2=V.C.|last3=Vickers|first3=L.C.|last4=Harris|first4=J.A.|title=A behavioral genetic investigation of the Dark Triad and the Big 5|url=https://archive.org/details/sim_personality-and-individual-differences_2008-01_44_2/page/445|journal=Personality and Individual Differences|date=2008|volume=44|issue=2|pages=445–452|doi=10.1016/j.paid.2007.09.007}}</ref> er en metodikk som brukes for å kartlegge den relative innflytelsen fra arv og miljø på personlighetstrekk, som når forskere sammenlikner personligheten til [[Tvilling|eneggede tvillinger]] oppvokst i samme miljø, med toeggede tvillinger oppvokst i samme miljø. I slike studier vil man anta at når tvillingene er oppvokst i lag, har de delt samme miljøet. Videre vil eneggede tvillinger dele 100% av arvematerialet, mens toeggede tvillinger deler omtrent 50% av sine gener. Ved sammenligning av tvillingpar vil forskere kunne uttale seg om personlighetstrekk oppstår etter miljømessig eller genetisk påvirkning. 

=== Biologiske faktorer ===
Alle de tre trekkene som utgjør den mørke triaden, antas å ha betydelige biologiske komponenter.<ref>{{cite journal|last1=Petrides|first1=K. V.|last2=Vernon|first2=P.A.|last3=Schermer|first3=J.A.|last4=Veselka|first4=L|title=Trait emotional intelligence and the dark triad traits of personality|journal=Twin Research and Human Genetics|date=2011|volume=14|issue=1|pages=35–41|doi=10.1375/twin.14.1.35}}</ref> Forskning har påvist at forholdet mellom trekk innad i den mørke triaden, og mellom den mørke triaden og trekk innenfor femfaktormodellen er sterkt påvirket av individuelle forskjeller i gener. Mer spesifikt viser forskning at psykopati (arvbarhet = 0,64) og narsissisme (arvbarhet = 0,59) har sterke genetiske komponenter, mens machiavellisme (arvbarhet = 0,31) bare er moderat påvirket av [[genetikk]]. 

=== Miljøfaktorer ===
Sammenliknet med biologiske faktorer virker miljøfaktorer å ha en betydelig, men mer subtil innflytelse på individuelle forskjeller relatert til utviklingen av trekk innenfor den mørke triade.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The Dark Triad of Personality: A 10 Year Review|publikasjon=Social and Personality Psychology Compass|doi=10.1111/spc3.12018|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/spc3.12018|dato=2013|fornavn=Adrian|etternavn=Furnham|etternavn2=Richards|fornavn2=Steven C.|etternavn3=Paulhus|fornavn3=Delroy L.|serie=3|språk=en|bind=7|sider=199–216|issn=1751-9004|besøksdato=2021-07-14}}</ref> Ikke-delte miljøfaktorer kan forklare en signifikant del av variansen i samtlige konstrukter (narsissisme = 0,41, machiavellisme = 0,30, psykopati = 0,32), mens det er kun for machiavellisme man ser en signifikant påvirkning fra delt miljø (0.39).<ref name=":0" /> Enkelte forskere har knyttet disse funnene sammen med funnene for biologiske faktorers innflytelse, og hevdet at machiavellisme er det trekket innenfor den mørke triade som med størst sannsynlighet påvirkes av erfaringer.<ref name="ReferenceB">{{cite journal|last1=Jones|first1=D.N.|last2=Paulhus|first2=D.L.|title=The role of impulsivity in the dark triad of personality|url=https://archive.org/details/sim_personality-and-individual-differences_2011-10_51_5/page/679|journal=Personality and Individual Differences|date=2011|volume=51|issue=5|pages=679–682|doi=10.1016/j.paid.2011.04.011}}</ref> 

=== Evolusjonære faktorer ===
{{Se også|Evolusjonspsykologi}}
[[Evolusjonsteori]] kan også forklare utviklingen av trekk innenfor den mørke triade.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The unfolding dark side: Age trends in dark personality features|publikasjon=Journal of Research in Personality|doi=10.1016/j.jrp.2020.103915|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0092656620300040|dato=2020-04-01|språk=en|bind=85|sider=103915|issn=0092-6566|besøksdato=2021-07-14}}</ref> Det er hevdet at evolusjonær atferd ikke bare forutsier utviklingen av trekk innenfor den mørke triade, men også hvordan slike personligheter lykkes i samfunnet.<ref>{{cite journal|last1=Mealey|first1=L.|title=The sociobiology of sociopathy: An integrated evolutionary model|journal=Behavioral and Brain Sciences|date=1995|volume=18|issue=03|pages=523–541|doi=10.1017/s0140525x00039595}}</ref> Funn tyder på at individer med disse trekkene kan være svært vellykket i samfunnet, men at suksessen som regel er kortvarig.<ref name=":1" />   

Den evolusjonsteoretiske forklaringen på den mørke triade fokuserer på seksuelle strategier.<ref>{{cite journal|last1=Jonason|first1=P.K.|last2=Webster|first2=G.D.|last3=Schmitt|first3=D.P.|title=The dark triad: Facilitating a short-term mating strategy in men|url=https://archive.org/details/sim_european-journal-of-personality_2009-02_23_1/page/n8|journal=European Journal of Personality|date=2009|volume=23|issue=1|pages=5–18|doi=10.1002/per.698}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Brumbach|first1=B.H.|last2=Figueredo|first2=A.J.|last3=Ellis|first3=B.J.|title=Effects of harsh and unpredictable environments in adolescence on development of life history strategies|journal=Human Nature|date=2009|volume=20|issue=1|pages=25–51|doi=10.1007/s12110-009-9059-3}}</ref> Denne forklaringen tar utgangspunkt i perspektivet om livshistoriestrategi<ref name="ReferenceC">{{cite journal|last1=Rushton|first1=J.P.|title=Differential K theory: The sociobiology of individual and group differences|journal=Personality and Individual Differences|date=1985|volume=6|issue=4|pages=441–452|doi=10.1016/0191-8869(85)90137-0}}</ref> som hevder at individene har ulike reproduktive strategier. Mennesker som fokuserer på paring, sies da å ha en ''fast life''-strategi, mens mennesker som fokuserer på [[barneoppdragelse]], har en ''slow repoductive''-strategi. Det er blandede funn når det gjelder forholdet mellom disse strategiene og den mørke triade. Det finnes noe evidens<ref>{{cite journal|last1=Jonason|first1=P.K.|last2=Tost|first2=J.|title=I just cannot control myself: The Dark Triad and self-control|url=https://archive.org/details/sim_personality-and-individual-differences_2010-10_49_6/page/611|journal=Personality and Individual Differences|date=2010|volume=49|issue=6|pages=611–615|doi=10.1016/j.paid.2010.05.031}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Jonason|first1=P.K.|last2=Koenig|first2=B.L.|last3=Tost|first3=J.|title=Living a fast life|journal=Human Nature|date=2010|volume=21|issue=4|pages=428–442|doi=10.1007/s12110-010-9102-4}}</ref> for at trekk innenfor den mørke triade er knyttet til ''fast life''-strategien, men det gjelder ikke alle trekkene. Noen kan forbindes med ''slow-reproductive''-strategi.<ref>{{cite journal|last1=McDonald|first1=M.M.|last2=Donnellan|first2=M.B.|last3=Navarrete|first3=C.D.|title=A life history approach to understanding the Dark Triad|journal=Personality and Individual Differences|date=2012|volume=52|issue=5|pages=601–605|doi=10.1016/j.paid.2011.12.003}}</ref>