Redigerer Den kuriske landtunge (avsnitt)

== Historie ==
Ifølge [[baltisk mytologi]] ble den kuriske landtunga formet av en gigant-pike kalt [[Neringa]], som lekte ved kysten. Dette pikebarnet opptrer også i andre myter (i noen som hun er vist som en ung sterk kvinne, som ligner på en kvinnelig versjon av den greske [[Herakles]]).

I virkeligheten har landtunga sin opprinnelse i transport av marin [[sand]] med bølger og vind fra sørvest til nordøst. Eksistensen av denne smale [[sandbanke]]n avhenger av den dynamiske balansen mellom sandtransport og -deponering. Hvis kildeområdet i sørvest  (hypotetisk) ble kuttet av, for eksempel gjennom en stor havnekonstruksjon med en [[molo]], ville landtunga erodere og til slutt forsvinne. Den er derfor en geologisk sett flyktig kystelement. Den mest sannsynlige utviklingen er imidlertid at den grunne bukta på innsiden av landtunga til slutt vil fylles opp med sedimenter, og dermed skape nytt land.

Den kuriske landtunga ble dannet for ca. [[3. årtusen f.Kr.|5000 år siden]]. Fra ca. 800-1016 lå her et stort [[hedendom|hedenske]] handelssenter kalt [[Kaup]], som ikke har blitt [[Utgravning|utgravd]] ennå. [[Den tyske orden]] okkuperte området i det 13. århundre, og bygde sine slott vi [[Klaipėda|Memel]] (1252), [[Gurjevsk (Kaliningrad oblast)|Neuhausen]] (1283), og [[Rybatsjij|Rossitten]] (1372).

I det 16. århundre begynte en ny periode med formasjon av sandbanker. [[Avskoging]] av neset på grunn av [[overbeiting]], [[tømmer]]hogging, og bygging av båter til beleiringen av [[Königsberg]] i 1757 førte til [[sanddyne]]ne tok over neset og begravde hele landsbyer. Alarmert av disse problemene iverksatte den [[Preussen|prøyssiske]] regjeringen fra 1825 en stor innsats innen revegetering og skogplanting. Som følge av dette arbeidet er store deler av landtunga nå dekket med skog. I det 19. århundre var den kuriske landtunga hovedsakelig befolket av [[Kuronierne|kurlenderne]] (''Kursenieki'') med en betydelig tysk minoritet i sør og en litauisk minoritet i nord. Befolkningen av kurlenderne har stadig sunket og er i dag nær ikke-eksisterende, på grunn av assimilasjon og andre årsaker. Innen 1945 var landtunga blitt praktisk talt helt etnisk tysk. Frem til det 20. århundre levde de fleste i området av fiske. Fra 1901 til 1946 ble det banebrytende [[Rossitten fugleobservatorium]], verdens første, grunnlagt av den tyske [[ornitologi|ornitologen]] [[Johannes Thienemann]] i landsbyen Rossitten (nå [[Rybatsjij]]), på grunn av landtungas betydning som [[fugletrekk]]-korridor. Den tyske befolkningen ble utvist etter [[andre verdenskrig]].

Etter [[Sovjetunionen]]s sammenbrudd blomstret turismen, og mange [[tyskere]], for det meste etterkommere av tidligere innbyggerne i området, velger den kuriske landtunga (særlig Nida, ettersom ingen visum er nødvendig for tyskere i Litauen) som sitt feriemål.

Fra 2002 til 2005 protesterte lokale miljøvernere i både Kaliningrad oblast<ref>{{kilde www|url=http://www.ecodefense.ru/pubs_reports_lukoil_eng_3.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-02-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071009224435/http://www.ecodefense.ru/pubs_reports_lukoil_eng_3.html |arkivdato=2007-10-09 }}</ref> og [[Litauen]]<ref>{{kilde www|url=http://www.zalieji.lt/temos/Lukoil |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2006-02-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20060111161258/http://www.zalieji.lt/temos/Lukoil |arkivdato=2006-01-11 }}</ref> mot [[Lukoil]]s planer om å utnytte [[D6 (oljefelt)|oljefeltet D6]], som ligger i Russlands sjøterritorium 22,5&nbsp;km fra den kuriske landtunga, på grunn av mulige store skadevirkninger for miljøet og turismen (en viktig inntektskilde i området) i tilfelle [[oljeutslipp]]. Disse bekymringene førte imidlertid ikke fram overfor regjeringen i Russland. De ble imidlertid støttet av myndighetene i Litauen, ettersom oljefeltet er bare om lag fire km fra grensen til Litauens territorialfarvann og de rådende nordlige havstrømmene betyr at den litauiske kysten vil få en stor del av mulige skader i tilfelle lekkasje. Men opposisjonen mot utnyttelse av D6-oljefeltet fikk liten internasjonal støtte og oljeplattformen ble åpnet i 2005.
[[Fil:Curonian vėtrungė200BG23.jpg|venstre|miniatyr|Fiskebåt vimpel]]