Redigerer Den irske republikk (avsnitt)

==Opprettelsen==

I 1916 proklamerte [[irsk nasjonalisme|irske nasjonalister]] opprettelsen av Den irske republikk under påskeopprøret. Den skulle være en selvstendig og suveren stat, styrt i første omgang av en provisorisk regjering bestående av opprørslederne. Opprøret var stort sett begrenset til [[Dublin]], hadde liten støtte i befolkningen og ble raskt slått ned. 

[[Sinn Féin]] og partiets leder [[Arthur Griffith]] hadde ikke tatt del i påskeopprøret og var i 1916 tilhengere av et dobbeltmonarki. I [[1917]] slo partiet seg sammen med [[Eamon de Valera]]s republikanere. På ''[[Ard Fheis]]'', partikonferansen, i 1917 kom man frem til et kompromiss mellom de to fløyene i det nye Sinn Féin. Partiet skulle på kort sikt kjempe for en selvstendig republikk, og etter at denne var opprettet skulle befolkningen få velge hvilken styreform de ønsket. Det ble lagt inn en begrensning: Dersom folket valgte monarki, skulle intet medlem av den britiske kongefamilien inviteres til å bli landets monark.

I [[parlamentsvalget i Storbritannia 1918]] stilte Sinn Féins kandidater til valg på et program som inneholdt boikott av [[Det britiske parlamentet]] og ensidig opprettelse av en ny, irsk lovgivende forsamling i Dublin. De vant et stort flertall av de irske plassene, og i januar 1919 samlet de seg i [[Mansion House (Dublin)|Mansion House]] i Dublin til [[Det første Dáil|Dáil Eireanns]] første møte. De vedtok der [[Den irske uavhengighetserklæring|uavhengighetserklæringen]]. Siden påskeproklamasjonen var blitt lest opp i 1916, ble ratifiseringen av republikken tilbakedatert til det året. 
 
Samme dag som uavhengighetserklæringen ble vedtatt, ble to medlemmer av [[Royal Irish Constabulary]] drept av [[Irish Volunteers]] mens de eskorterte en sprengstofftransport ved [[Soloheadbeg]] i [[Tipperary (grevskap)|Tipperary]]. Dáil hadde ikke gitt ordre om dette, men denne og påfølgende hendelser førte til at forsamlingen aksepterte Volunteers som Den irske republikkens hær, som fikk navnet [[IRA|Irish Reublican Army]]. Soloheadbeg-hendelsen ble dermed en av faktorene som utløste [[den irske uavhengighetskrig]], også kjent som den anglo-irske krig.

Vedtaket om å opprette nettopp en republikk fremfor andre styreformer var av betydning fordi det medførte et fullstendig konstitusjonelt brudd med Storbritannia. Dermed var enhver mulighet for et kompromiss i form av ''[[Home Rule]]'' inntil videre blitt umulig. Da ''[[Government of Ireland Act 1920]]'' delte Irland i to valgte man å la spørsmålet om gjenforening ligge; det samme skjedde da den anglo-irske traktat ble undertegnet året etter.