Redigerer Den internasjonale kvinnedagen (avsnitt)

=== I Norge ===
{{Se også|8. mars i Norge}}

Det første arrangementet med tilknytning til kvinnedagen fant sted i Norge i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i [[Arbeiderpartiet]] et folkemøte for fred.<ref>{{Kilde artikkel|url=https://www.nrk.no/urix/kvinnedagen-gjennom-historien-1.6512362|tittel=Festdag for verdens kvinner|verk=NRK Urix|forfattere=Lena-Christin Kalle; Eva Stabell|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref> Kvinnedagen ble ikke regelmessig markert i Norge før etter annen verdenskrig.<ref name="kampdagerhist">{{Kilde www|url=https://www.kvinnehistorie.no/tema/t-6308|tittel=8. mars|besøksdato=2021-09-27|språk=no|verk=Kvinnehistorie.no}}</ref> Frem til 1970-årene ble dagen bare markert gjennom små arrangementer av organisasjoner med tilknytning til [[Norges Kommunistiske Parti]] (NKP), og de borgerlige kvinneorganisasjonene tok derfor avstand fra dagen. Fra 1970-årene endret markeringen karakter og fikk en bredere profil, etter at den nye kvinnebevegelsen hadde begynt å markere dagen også internasjonalt. I 1972 tok en gruppe fra [[Kvinnefronten]] i Oslo initiativ til en felles markering med flere andre kvinneorganisasjoner. Siden ble dagen en viktig markeringsdag – landet over gikk små og store demonstrasjonstog, noen med en håndfull deltakere, andre med flere tusen. Dagen hadde sin storhetstid i 1970-årene, og spesielt i 1978 da over {{Formatnum:20000}} kvinner og menn gikk i tog over hele landet.<ref name="kampdagerhist"/> I 1980-, 1990- og 2000-årene sank oppslutningen. Som i andre vestlige land har dagen de siste tiårene av 1900-tallet fått en mer tverrpolitisk profil, i stedet for å være direkte knyttet til den radikale venstresiden. I 2014 ble det rekordstor oppslutning på bakgrunn av abortloven.<ref name="abc">{{Kilde avis|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2014/03/08/195102/oslo-massemonstret-til-forsvar-for-kvinnerettigheter|tittel=Oslo massemønstret til forsvar for kvinnerettigheter|avis=ABC Nyheter|byrå=NTB|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref><ref name="dagbladet">{{Kilde avis|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/rekord-oppslutning-landet-rundt/61466253|tittel=Rekord-oppslutning landet rundt|avis=Dagbladet|forfatter=Anne Marte Blindheim|dato=2014-03-08|besøksdato=2020-12-11}}</ref>

Det avholdes flere arrangementer og markeringer i forbindelse med 8. mars i ulike deler av landet. Arrangementene har alltid vært i privat regi, men det er vanlig at flere organisasjoner samarbeider. I flere norske byer, bl.a. Oslo, var det i 1970- og 80-årene vanlig med to 8. marstog med ulike arrangører, på grunn av uenighet mellom kvinneorganisasjonene. Den gangen brøt Kvinnefronten ut og laget sitt eget alternative arrangement, mens de andre kvinneorganisasjonene stod bak det andre arrangementet; konflikten skyldtes at Kvinnefronten var del av [[Arbeidernes kommunistparti|AKP]]-bevegelsen, som de andre kvinneorganisasjonene ikke ville samarbeide med. Fra 2022 har Oslo igjen hatt to 8. marstog, etter kritikk av transfobi.<ref>{{Kilde www |url =https://klassekampen.no/artikkel/2024-01-19/utbrytere-lager-eget-8-mars-mote |tittel =Utbrytere lager eget 8. mars-møte |besøksdato = 2024-01-27 |verk =Klassekampen |dato = }}</ref> I byer som Bergen og Tromsø har feminister samlet seg om et felles arrangement, med en mer inkluderende profil, der alle feminister uansett kjønn har stemmerett på parolemøtene.