Redigerer Den internasjonale elektrotekniske utstillingen i 1891 (avsnitt)

== Den første kraftoverføringen for vekselstrøm ==
[[Fil:Drehstromuebertragung Lauffen-Frankfurt.png|mini|Kart som viser kraftlinjen fra Lauffen am Neckar til Frankfurt am Main. Kraftlinjen gikk stort sett langs en jernbanelinje, og krevde 3000 stolper, 9000 oljeisolatorer og 60 tonn med kobbertråd med en diameter på 4&nbsp;mm. {{byline|NordNordWest}}]]

I forbindelse med utstillingen i Frankfurt ble det bygget et demonstrasjonsanlegg for elektrisk kraftoverføring. Elektrisk energi ble overført som trefaset vekselstrøm på en høyspenningskraftlinje fra Lauffen am Neckar til Frankfurt, se kart til høyre.<ref  name=LF/> Denne begivenheten fant sted den [[25. august]] ([[1891]]) ved at strømmen ble slått på nøyaktig klokken 12.<ref name=SH/>

=== Planlegging og bygging av kraftsystemet ===
Firma AEG ved [[Mikhail Dolivo-Dobrovolskij]] sammen med Maschinenfabrik Oerlikon under sjefingeniør Charles E. L. Brown i [[Baden i Aargau|Baden]] i Sveits samarbeidet om å konstruere demonstrasjonsanlegget for kraftoverføringen til utstillingen.<ref name="NOP130-131"/> I januar 1891 meddelte Brown til den tekniske komiteen for utstillingen at han kunne bevise at høyspent kraftoverføring var mulig. Ved Oerlikons fabrikk hadde han bygget en testmodell med oljeisolerte transformatorer som kunne heve spenningen til 40 000 V. Ideen med en oljefylt transformator var noe han hadde testet ut tidligere ved konstruksjon av en høyspentkabel. Fra før var det reist tvil om det var mulig å få til et godt nok isolasjonsmateriale både for transformatorene og kraftlinjen. Denne transformatoren for øvrig brukt for å vise at isolatorene som skulle brukes til kraftlinjen ville tåle det som den gang ble regnet som svært høy spenning.<ref name="NOP133">[[#NOP|Thomas P. Hughes: ''Networks of Power'' side 133.]]</ref>

I kraftverket i Lauffen var det fra før en turbin på 300 hk, og til denne ble det tilkoblet en trefaset generator som var bygget av Oerlikon. Oerlikon leverte for øvrig en trefaset transformator til kraftverket, og AEG leverte to transformatorer og koblingsanlegget. Selve kraftlinjen ble bygget med finansiell støtte av nasjonale og lokale myndigheter. Videre leverte Oerlikon en transformator til bruk i Frankfurt, mens AEG stod for to transformatorer og en trefaset motor.<ref name="NOP133"/>

Kraftlinjen var 175&nbsp;km lang og hadde en spenning på 25 [[kV]]. Den hadde en overføringskapasitet på 220&nbsp;kW med et elektrisk tap på under 25 %.<ref name=MD2>{{Kilde www | forfatter=Martin Doppelbauer | url= http://www.eti.kit.edu/english/1376.php |tittel= The invention of the electric motor 1800-1854 – A short history of electric motors - Part 2 | besøksdato= 11. januar 2015 | verk=  |utgiver=Karlsruher Instituts für Technologie (KIT) | arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Dette overrasket toneangivende elektroingeniører som var tilstede, de hadde på forhånd regnet med at tapene ville være på 50 %.<ref name="NOP133"/> Senere viste det seg at denne kraftlinjen kunne overføre energi med et tap på bare 4 %.<ref name=MD2/>

Bruken av elektrisiteten ble demonstrert på en stor tredelt inngang til utstillingen. Den midterste delen dannet en arkade som bar inskripsjonen «Kraftoverføring Lauffen-Frankfurt 175&nbsp;km.» Denne inngangsportalen ble opplyst av 1000<ref name=LF/> lyspærer, og var flankert på høyre og venstre side av to rektangulære plater. På høyre side sto logoen til AEG og på den andre siden logoen til Maschinenfabrik Oerlikon. En annen attraksjon var en kunstig foss, drevet av en pumpe med elektrisk motor. Med 1,2 millioner besøkende fra hele verden var utstillingen en stor suksess,<ref name=SH/> dette til tross for en regnfull sommer og at prisen for en dagsbillett var på 15 [[Goldmark|Mark]] per person.<ref name=LF/>

===Trefasesystemet===
Dolivo-Dobrovolsky holdes for å være oppfinneren av trefasesystemet. Han var ansatt ved AEG i Berlin og hadde konstruert en trefaset vekselstrømsgenerator allerede i 1888. I august 1889 fikk han patent på en trefaset transformator, og samme år konstruerte han en vekselstrømsmotor (av typen ''asynkronmotor''). Dolivo-Dobrovolsky var også den første som innså at viklingene i en vekselstrømsmaskin kan kobles i stjerne- eller trekantkobling. Imidlertid er det også andre som tidligere, eller samtidig med, Dolivo-Dobrowolsky kom med oppfinnelser for tofasede eller trefasede vekselstrømsystemer. For eksempel arbeidet [[Nikola Tesla]] intenst med utvikling av et tofasesystem med fire ledere. Av forskjellige grunner ble ikke disse realisert, da de ikke fungerte tilfredsstillende, eller som følge av at patentsøknaden ble tatt ut for sent.

Dolivo-Dobrowolsky bygget videre på noen av disse ideene, og det var han som for kraftverket i Lauffen konstruerte en generator som produserte elektrisiteten til utstillingen.<ref  name=LF/> Denne hadde en nominell strømstyrke på 1400 [[A]], en spenning på 50 V, frekvens på 40 [[Hz]] ved en hastighet på 150 r/min og ytelse 300 hk (220&nbsp;kW). Dens totale [[virkningsgrad]] ved full ytelse var over 95 %. Maskinen var bygget i [[Distriktet Baden|Baden]] i Sveits.<ref>{{Kilde www | forfatter= Sylvanus P. Thompson | url=https://archive.org/stream/polyphaseelectri00thomuoft#page/26/mode/2up |tittel=Polyphase Electric Currents and Alternate-Current Motors, E. & F. N. Spon, London 1895 | besøksdato=25. mai 2015 | verk=  |utgiver=Finsbury technical manuals | arkiv_url= |arkivdato= |side=106-110 }}</ref> I dag er den originale generatoren utstilt på [[Deutsches Museum]], mens kraftverket i Lauffen ikke lenger eksisterer.<ref  name=LF/>

Demonstrasjonen av trefasesystemet og kraftledningen var det viktigste hendelsen på hele utstillingen fordi elektrisitet aldri hadde blitt overført over så lang avstand. Demonstrasjonen viste at stor effekt kunne overføres over meget lang avstand med små tap. Med dette ble den såkalte [[strømkrigen]] avsluttet, altså kontroversene om likestrøm var et bedre system enn vekselstrøm for elektriske kraftsystemer. I årene som fulgte ble trefaset vekselstrøm ytterligere demonstrert å være et overlegent bedre egnet system for elektrisk energioverføring enn likestrøm. Det spesielle tofasede vekselstrømsystemet som spesielt Nikolai Tesla hadde arbeidet med, ble også etter hvert forkastet.<ref name=LF/>