Redigerer Den himmelske freds port (avsnitt)

== Historie ==
Porten het opprinnelig ''Chéngtiānmén'' (承天门, «Porten som bærer himmelen», noe som også henspiller på den keiserlige  mottagelse av det himmelske mandat. Den ble oppført i [[1417]]. Porten ble skadet av lynnedslag i [[1457]] og ble ikke reparert før i [[1465]], under [[Chenghua-keiseren]], som også beordret vesentlige endringer. Det var ministeren for bygningsministeriet, [[Zi Gui]] 自圭, som forestod arbeidet, og utformingen ble da endret fra [[kinesisk arkitektur|den kinesiske arkitekturs]] typiske [[pailou]]form til et bredt porthus, omtrent slik det fremstår i dag. 
[[Fil:BeijingNightView2.jpg|thumb|250px]]
Porten ble skadet igjen i krigen på slutten av [[Ming-dynastiet]]. I maktkampene våren [[1644]], da Ming-dynastiet ble styrtet, ble porten brent ned av opprørere under ledelse av [[Li Zicheng]], som da inntok byen og herjet der til de selv etter noen uker ble jaget vekk av fremrykkende styrker fra nord som innsatte [[Qing-dynastiet|Qing-herskerne]]. Porten ble så raskt gjenoppbygd,  og fikk sitt nåværende navn i [[1651]].

Siden keisertiden har bygningen tjent som tribune for proklamasjoner og opptredener foran folkemengden. Det er fem porter gjennom bygningen, og foran den er det syv broer som spenner over en bekk. Det var tidligere en strikt protokoll hvem som kunne benytte hvilke broer og porter, og den midtre port og bro var reservert keiseren.
[[Fil:Mao Zedong Porträt am Eingang zur Verbotenen Stadt.jpg|thumb|Maoportrett over den midtre portal.]]
Det var fra Den himmelske freds port at [[Mao Zedong]] den [[1. oktober]] [[1949]] erklærte [[Folkerepublikken Kina]] for en stat etter den kommunistiske seier i nord og andre store deler av Kina. Det er ikke foretatt vesentlige endringer av bygningen siden da. Men den er faktisk i all hemmelighet blitt fullstendig revet og så gjenoppbygd: I desember [[1969]] ble den originale og meget falleferdige porten innhyllet i stillas og presenninger, offisielt på grunn av renovasjonsarbeid, og så tatt fullstendig ned. En nesten helt tro kopi ble reist bak presenningene, og kunne så fremstå i april [[1970]]. Det var daværende statsminister [[Zhou Enlai]] som beordret tiltakene. Den nye bygningen er blitt mer motstandsdyktig i tilfelle [[jordskjelv]], og det er tilkommet moderne elementer som for eksempel en heis. Hemmeligheten om at det som skjedde i 1969/70 var noe langt mer enn renovasjoner, ble ikke røpet for almenheten før i år [[2000]], av det kinesiske nyhetsbyrået [[Xinhua]].<ref>Xinhua News Agency, [http://news.xinhuanet.com/newscenter/2005-04/21/content_2857146.htm Secret reconstruction of Tiananmen 35 years ago], 21. april 2005</ref>

Det mest iøynefallende nye som tilkom etter [[det kinesiske kommunistparti|kommunistpartiet]]s maktovertakelse, er et stort portrett av Mao Zedong som er blitt plassert over den midtre porten (keiserens port). Til venstre for portrettet er slagordet «Lenge leve Folkerepublikken Kina» (中华人民共和国万岁, ''Zhōnghuá Rénmín Gònghéguó wànsuì''), og til høyre står det «Lenge leve enheten blant verdens folk» (世界人民大团结万岁, ''Shìjiè rénmín dà tuánjié wànsuì''). Egentlig står det ikke «lenge leve», men «ti tusen år». Denne uttrykksmåten var tidligere reservert keiseren, slik at bruken om det almene folk har symbolske politiske undertoner.

Det er også tilkommet tribuneplasser som ved større tilstelninger rommer plass til 20&nbsp;000 personer. De er i bruk for eksempel ved de årlige [[1. mai-tog]]ene, som er svært store i Beijing.