Redigerer Den helvetiske republikk (avsnitt)

== Forfatningen ==
Før Den helvetiske republikk hadde hver enkelt kanton utøvet fullstendig selvstyre over eget territorium. Det hadde eksistert minimalt med sentralstyre og saker som angikk landet som helhet ble løst med møter ved ledende representanter fra hver kanton, Diets.<ref name=HistoiredelaSuisse> ''Histoire de la Suisse'', Éditions Fragnière, Fribourg, Switzerland</ref>

Forfatningen til Den helvetiske republikk kom hovedsakelig fra [[Peter Ochs]]’ planlegging, en øvrighetsperson fra [[Basel]]. Den etablerte en sentral lovgivningsmakt med to kamre som omfattet storrådet (med åtte medlemmer for hver kanton) og senatet (fire medlemmer for hver kanton). Lederrådet, kjent som direktoratet, besto av fem medlemmer. Konstitusjonen etablerte også et reelt sveitsisk [[statsborgerskap]] i motsetning til borgerskap i henhold til hvilken kanton den enkelte var født i<ref name=HistoiredelaSuisse/>.

Etter et opprør ledet av [[Alois von Reding]] i [[1798]] ble noen kantoner slått sammen, noe som reduserte deres antisentralistiske motstand. Uri, Schwyz, Zug og Unterwalden ble kantonen Waldstätten; Glarus og Sarganserland ble kantonen Linth, og Appenzell og Sankt Gallen ble kombinert som kantonen Säntis. På grunn av ustabiliteten og uroen hadde Den helvetiske republikk over seks sammensetninger i løpet av en periode på fire år<ref name=HistoiredelaSuisse/>.