Redigerer Den hellige gravs kirke (avsnitt)

=== Den første kirke ===
[[Fil:Anastasia Rotonda 4th century floor plan 2.png|thumb|right|350px|Grunnplan for Den hellige gravs kirke i det 4. århundret]] 
[[Eusebius]] beretter i ''Vita Constantinus'' at det på stedet hvor Den hellige gravs kirke senere ble oppført og som ble helliggjort av den kristne menigheten i Jerusalem var oppført et tempel for [[Venus (gudinne)|Venus]].<ref>[http://www.ccel.org/fathers2/NPNF2-01/Npnf2-01-29.htm#P7646_3165242 ''Christian Classics Ethereal Library'': «Table of Contents»]</ref> Eusebius nevner det ikke selv, men det skjedde antakelig i forbindelse med [[Hadrian]]s gjenoppføring av byen som [[Aelia Capitolina]] i [[135]] e.Kr. etter [[Bar Kokhbas opprør]] i [[132]] e.Kr.

Den senere keiseren [[Konstantin den store|Konstantin]] beordret i [[325]] eller [[326]] at stedet skulle ryddes for å gi plass til en ny kirke, som [[St. Makarius]] fikk som oppgave å oppføre. [[Sokrates Scholastikos]] fremstiller det i sin kirkehistorie som at Konstantins kristne mor, [[Helena (keiserinne)|St. Helena]] hadde en hovedrolle i byggeprosessen,<ref>[http://www.ccel.org/fathers2/NPNF2-02/Npnf2-02-06.htm#P394_149362 ''Christian Classics Ethereal Library'': «Table of Contents»]</ref>, da hun under en reise til Jerusalem fant restene av Det sanne kors under en utgraving av stedet. Hun hadde fått til oppgave av sin sønn å bygge kirker på stedene som var knyttet til Jesu liv, og grunnla derfor også en kirke i Betlehem, hvor Jesus ifølge beretningen i [[Det nye testamentet]] ble født.
	 
[[Fil:Tomb of christ sepulchre.jpg|thumb|280px|left|Aediculaen som dekker Jesu grav, hvor rotunden over også kan skimtes.]]
Konstantins kirke ble bygd over utgravingen og besto egentlig av tre forbundne kirker, som ble bygget over tre hellige steder. En rotunde (''Anastasis'') dekket det hullet, som Helena og Makarius hadde identifisert som Jesu grav, mens en lukket kolonnade dannede et [[atrium]] omkring klippen (''Triportico'') hvor korset hadde stått, og en stor [[basilika]] (''Martyrium'') ble oppført ved siden av. Den klippen som omgav graven ble hugget vekk, og selve klippehulen ble i stedet innkapslet i en liten bygning, aediculaen. Nonnen [[Egeria (pilegrim)|Egeria]] besøkte kirken i 380-årene og ga en beskrivelse av bygningene, slik som de så ut på det tidspunktet.<ref>[http://home.infionline.net/~ddisse/egeria.html Egerias beskrivelse av Den hellige gravs kirke i 380-årene, oversatt til engelsk] {{Wayback|url=http://home.infionline.net/~ddisse/egeria.html |date=20070415072400 }}</ref>

Denne kirken ble ødelagt i [[614]], da [[Sasanide-dynastiet|sasanidene]] under [[Khosrau II av Persia|Khrosrau II]] invaderte østlige områdene av [[Romerriket]] og blant annet plyndret Jerusalem og tok Det sanne kors som krigsbytte. I [[630]] dro keiser [[Herakleios|Heraclius]] i triumf inn i Jerusalem med Det sanne kors og fikk gjenoppbygget kirken. Da byen ble erobret av [[muslim]]ene få år senere fortsatte kirken å være en kristen helligdom, og den kristne menigheten og deres helligdommer ble beskyttet under det tidlige muslimske styret, men under et opprør i [[966]] brant Den hellige gravs kirkes tak og dører, og den sto som en ruin frem til [[1009]], hvor da den «gale» kalifen [[Al-Hakim bi-Amr Allah|Al-Hakim]] lot den rive ned til grunnen.

Da nedrivningen ble kjent i Europa, medførte det protester, der uskyldige som oftest ble rammet, som da kronikøren [[Rudolf Glaber]] beskyldte jødene for ugjerningen; dette medførte [[jødeforfølgelse]]r flere steder i [[Frankrike]]. Nedrivningen ga senere også et skubb til [[korstog]]sbevegelsen.