Redigerer Den hellige ånd (avsnitt)

== Den hellige ånd i Det gamle testamente ==
Ånden i [[Det gamle testamente]] i Bibelen er ikke «kristen» på samme måte som i [[Det nye testamente]]. Det gamle testamente er eldre og er historisk forut den kristne forståelsen av Den hellige ånd. Likevel er det flere steder hvor ånden nevnes. I korte trekk er det snakk om tre forskjellige bruksområder vi møter begrepet ånd. To er relevante for Det nye testamentes forståelsen av ånden som Guds hellige Ånd.

* Det [[Hebraisk språk|hebraiske]] ordet for ''ånd'', ''ruach'', kan også bety ''vind'' eller ''pust'' (Salme 148,8; Esek 1,4). ''Herrens ånd'' derimot er alltid Guds ([[Jahve]]) personlige aktør, og betyr Guds handling i verden (1. Mos 2,7; Dom 11,29; Salme 139,7). 
* Det gamle testamente ser frem til en ny tidsalder, ''Gudsåndens tidsalder'' (Jes 11,2; 44,3; Esek 36,27f; Joel 2,28f).
* Ånden i [[Første Mosebok|1. Mosebok]] 1,1ff omtaler ånden som beveger seg over urhavet. Han er en veldig kraft som svever over vannene. I en klassisk kristen lesning av dette stedet leses ånden som ''Guds skapende kraft''. Noen trekker den slutning at hele treenighetslæren vært funnet til stede i 1. Mos 1. Gud taler sitt ord – stemmen og luften er en og samme handling. Innenfor en historisk tolkning er ikke dette holdbar eksegese. Det kan til og med tolkes dit hen at Ånden her ikke skal tolkes som ''Guds skapende ånd'', men som ''Guds destruktive ånd''.<ref>[https://bibel.no/Nettbibelen?book=ISA&chapter=40 Jesaja 50], ''Bibel.no''</ref>