Redigerer Den fruktbare halvmåne (avsnitt)

===Økologiske utviklingstrekk===
Som resultat av en rekke unike geografiske faktorer har Den fruktbare halvmåne en imponerende historie av tidlig menneskelig jordbruksaktivitet og kulturdanning. Foruten mange arkeologiske funnsteder med rester av [[skjelett]]er og kulturelle levninger både fra førmoderne ''(Homo neanderthalensis)'' og tidlig moderne mennesker ''(Homo Sapiens)'' , eksempelvis [[Kebarahulen]] i [[Israel]], med senere [[Jeger og samler|jeger- og samlerkulturer]] i [[pleistocen]]-tiden og delvis fastboende jegere og samlere i [[mesolitikum]]-tiden (se ''[[natufisk kultur]]''), så er området først og fremst kjent for dets funnsteder knyttet til jordbrukets opprinnelse og utvikling i [[neolittikum]]. 

Den vestlige sonen og områdene rundt øvre [[Eufrat]] ga vekst til de første kjente neolittiske jordbrukssamfunnene med små, runde hus (ofte referert til som ''førkeramisk neolittisk A'' (engelsk ''Pre-Pottery Neolithic A'', PPNA), som dateres til like etter 10&nbsp;000 f.Kr. og omfatter steder som [[Jeriko]]. I den påfølgende PPNB fra 9&nbsp;000 f.Kr. utvikler disse samfunnene seg til større landsbyer med dyrking og husdyrhold som viktigste levevei, med tett bebyggelse i to-etasjers, rektangulære hus.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC''. Phoenix, London 2003, side 71.</ref> Mennesket inngikk nå i symbiose med korn- og husdyrartene, uten mulighet til å vende tilbake til jeger- og sankersamfunnet.<ref>Ofer Bar-Yosef og A. Belfer-Cohen, «The origins of sedentism and farming communities in the Levant», i ''Journal of World Prehistory'' 3, 1989, side 477-498.</ref>

Området vest og nord for [[Mesopotamia|slettelandet]] ved Eufrat og Tigris så også framveksten av tidlige komplekse samfunn i den langt senere [[bronsealderen]] (fra ca. 4&nbsp;000 f.Kr.). Det er også tidlige bevis for [[Skriving|skriftkultur]] og tidlige [[stat]]sdannelser fra samme tid i dette nordlige steppeområdet, selv om de skriftlige statsdannelsene relativt raskt flyttet sitt tyngdepunkt ned i Mesopotamia-dalen og utviklet seg der. Inkluderer man Mesopotamia, har dette området hos svært mange forfattere fått betegnelsen «[[sivilisasjonens vugge]]».

Siden bronsealderen har områdets naturlige fruktbarhet i stor grad blitt utvidet av [[Irrigasjon|vanningsanlegg]], noe områdets jordbruksproduksjon fortsatt er avhengig av. De siste to årtusen har sett gjentatte sykluser av tilbakegang og gjenoppretting etter at tidligere arbeid på irrigasjonssystemene har forfalt ved overgang til nye statsdannelser. Et annet problem har vært tilsetningen av [[salt]] i elveleiene – den gradvise konsentrasjonen av salt og andre mineraler i jordsmonnet som skyldes lang tids kunstig vanning.

I dagens fruktbare halvmåne har elvevann vært en potensiell kilde til konflikt i regionen. Elven [[Jordan (elv)|Jordan]] ligger på grensen mellom Israel, kongedømmet Jordan og områdene administrert av [[Den palestinske selvstyremyndigheten]]. [[Tyrkia]] og [[Syria]] kontrollerer hver for seg en fjerdedel av Eufrats lengde, som ender i de lavere elvene som [[Irak]] er meget avhengig av. Ironisk nok har den konfliktfylte oppdemmingen av disse elvene ført til arkeologiske haste-utgravinger som har avdekket noen av de viktigste funnstedene i denne teksten, blant annet [[Abu Hureyra]], [[Tell Mureybit]], [[Jerf el-Ahmar]] og [[Hallan Çemi]].