Redigerer Den femte franske republikk (avsnitt)

== Styreform ==
Den franske [[Styreform|styreformen]] kan karakteriseres som [[semipresidentialisme]], en styreform som kombinerer trekk fra [[parlamentarisme]] og [[presidentstyre]] med en [[statsminister]] og en [[president]] som begge har betydelig [[utøvende makt]]. Den franske presidenten, som er direkte valgt av folket, har en særlig sterk posisjon i utenrikspolitikk og spørsmål knyttet til nasjonal sikkerhet («[[high politics]]»). Det er presidenten som velger [[Statsminister|statsministeren]] og godkjenner dennes valg av ministre.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.elysee.fr/en/french-presidency/the-role-of-the-president|tittel=The Role of the President|besøksdato=2021-07-31|språk=en|verk=elysee.fr}}</ref>

I motsetning til under et system med rent presidentstyre er imidlertid statsministeren og regjeringen ansvarlig overfor den [[lovgivende makt]], som kan tvinge regjeringen til å gå av ved et [[mistillitsvotum]]. I praksis vil dermed [[Frankrikes parlament|parlamentet]] avgjøre fra hvilket parti statsministeren skal komme. Frankrike har derfor opplevd perioder med såkalt «samboerskap» (Fransk: ''Cohabitation''), der presidenten kommer fra et annet parti enn statsministeren og regjeringen. Dette kan altså skje siden de to delene av den utøvende makten velges på forskjellig måte og har forskjellig legitimitetsgrunnlag. Presidentens makt vil derfor variere avhengig av om hans parti har flertall i parlamentet eller ikke. I perioder med «samboerskap» har presidenten derfor vært mindre dominerende enn i perioder der han og statsministeren har kommet fra samme parti.

Presidenten har myndighet til å oppløse parlamentet ved å skrive ut nyvalg, noe som gjør det mulig å utlyse valg i perioder da presidentens parti ser ut til å kunne vinne valget.<ref name=":1" />

Opprinnelig ble presidenten valgt av et valgkollegium, men fra og med 1962 har presidenten blitt valgt direkte. Frem til [[2000]] var valgperioden på syv år, men er nå på fem år, det samme som for [[Frankrikes nasjonalforsamling|nasjonalforsamlingen]]. Hensikten var å redusere sannsynligheten for «samboerskap» ved å holde valg til presidentembetet og nasjonalforsamlingen omtrent samtidig. Normalt blir valg til nasjonalforsamlingen holdt få uker etter presidentvalget, dermed er det sannsynlig at presidentens parti vil få flertall i nasjonalforsamlingen. Valget gjennomføres i to runder, dersom ingen av kandidatene oppnår mer enn 50 prosent i første runde.<ref>{{Kilde www|url=https://uk.ambafrance.org/Five-things-you-need-to-know-about-the-French-presidential-election|tittel=Five things you need to know about the French presidential election|besøksdato=2021-07-31|språk=en|verk=France in the United Kingdom - La France au Royaume-Uni|arkiv-dato=2021-01-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210106170758/https://uk.ambafrance.org/Five-things-you-need-to-know-about-the-French-presidential-election|url-status=død}}</ref>

[[Frankrikes parlament|Parlamentet]] består av to kamre: et [[underhus]] ([[Frankrikes nasjonalforsamling|Assemblée Nationale]]) og et [[overhus]] ([[Frankrikes senat|Sénat]]). Underhuset velges for fem år, senatet for seks år, men med utskifting av halvparten av senatorene hvert tredje år. For å velge underhuset benyttes [[flertallsvalg]] i enmannskretser i to valgomganger. Dersom en kandidat får absolutt flertall, det vil si over 50 prosent i første valgomgang, er vedkommende valgt. Dersom ingen oppnår dette, må en annen valgomgang til. I annen valgomgang er [[simpelt flertall]] nok, men for å delta må partiet få oppslutning fra minst 12,5 prosent i første omgang. Senatet velges indirekte av valgkollegier i fylkene, bestående av kommunestyrerepresentanter, ordførere og fylkestingsrepresentanter.