Redigerer Den fattige i Det gamle testamentet (avsnitt)

==Slaveri==
Det var mulig for den som var fattig å selge seg selv som slave, for å fri seg fra gjeld eller for å slippe sult (3 Mosebok 25:39-41). Man kunne også selge barna (2 Mosebok 21:7-9; Nehemja 5:5). Ifølge 3 Mosebok 25 og 27:17-24 skal det hvert femtiende år være [[jubelår]] (fra hebraisk ''jubel'' {{hebraisk|יובל}}). Dette året skal alt land tilbakeføres til de slektene det før tilhørte, og alt slaveri skal opphøre ifølge tekstene. I hvilken grad dette har vært gjennomført i praksis er usikkert, mest sannsynlig har det eksistert mange vilkår og mulige omgåelser. For eksempel vet man at noen solgte israelittiske slaver til utlendinger, som ikke var underlagt disse reglene, og man kunne da får bedre pris (Se 1 Mosebok 37:27; 2 Mosebok 21:8). Dette ble regnet som ytterst umoralsk, og var en vesentlig grunn til det sinnet noen av profetene uttrykker i sine straffetaler ([[Joel]] 3:8; [[Amos]] 2:6; [[Sakarja]] 11:5; [[Esekiel]] 30:12).