Redigerer Den første mandsjuinvasjonen av Korea (avsnitt)

==Invasjonen==
I 1627 avsatte [[Huang Taiji]] [[Amin (mandsju)|Amin]], [[Jirgalang]], [[Ajige]] og [[Yoto]]s styrker til invasjonen av Korea, guidet av [[Gang Hongrip]] og andre koreanere. Den koreanske hæren var dårlig forberedt for en mandsjuisk invasjon, siden den ennå ikke hadde gjenvunnet sin styrke etter [[imjinkrigen]] mot [[Japan]] 30 år tidligere. Ved invasjonen håpet Huang Taiji å sikre seg hardt tiltrengte ressurser får hær og undersåtter, som hadde lidd meget under krigene mot [[Ming-dynastiet|Ming]].{{sfn|Swope|2014|p=64}}

Mandsjuene klarte å trenge dypt inn i koreansk territorium, og beseiret også Mao Wenlong, som selv kom seg unna. Mandsjuene rykket sørover til [[Hwangju]], men den panikkslagne kong Injo flyktet fra [[Seoul|Hanseong]] til [[Ganghwa]]-øya. 

Til tross for at de hadde overtaket forsøkte mandsjuene å få i gang fredsforhandlinger, sannsynligvis på grunn av at Huang Taiji var bekymret for forsvaret av sitt hjemland. De tilbød Korea en fredsavtale, som koreanerne fort gikk med på, til tross for at enkelte antimandsjuiske embedsmenn som ikke helt forsto mandsjuenes styrke satte seg imot den. På Ganghwado ble enighet om den følgende avtalen:
*Korea slutter å bruke Míngs [[Kinesiske æranavn|æranavn]] Tianqi. 
*Korea gir mandsjuene I Gak som et gissel som en erstatting for en kongelig prins.
*Jin og Korea vil ikke krenke hverandres territorium. 

I mellomtiden herjet Amin i [[Pyeongyang]] i flere dager før han ble fikk ordre fra Huang Taiji om å undertegne fredsavtalen, ga mandsjuene flest fordeler. Etter en omtrent tre måneder lang invasjon trakk så den mandsjuiske hæren seg tilbake til sin hovedstad [[Mukden]].