Redigerer Den første italienske frigjøringskrig (avsnitt)

== Krigshandlingene ==
Den piedmontesiske hæren besto ved krigens start av to [[korps (forband)|korps]] og en reservedivisjon, totalt {{formatnum:12000}} mann. Artillerier og kavaleriet var de beste enhetene. 21. mars sluttet også storhertugen av Toscana seg til krigen mot Østerrike, med en styrke på {{formatnum:6700}} mann. Den pavelige hær hadde en tilsvarende styrke, støttet av en rekke frivillige. 25. mars rykket de første piedmontesiske styrkene inn i [[Milano]] og to dager senere var også [[Pavia]] frigjort.

Etter den innledende fremgangen, med seier i [[slaget ved Gioto]] [[30. mai]] og ved [[Slaget ved Peschiera del Garda|Peschiera del Garda]] 18.-30. mai, trakk pave Pius IX ut sine styrker i frykt for at Piedmonte skulle ekspandere ytterligere ved en seier. Også De to sicilier trakk seg ut, men general Guglielmo Pepe nektet å returnere til [[Napoli]] og dro i stedet til [[Venezia]] for å beskytte byen mot den østerrikske motoffensiven. Kong [[Ferdinand II av De to Sicilier]] trakk seg ut av krigen hovedsakelig på grunn av den offensive holdningen til [[Karl Albert av Sardinia]] som ikke tydelig hadde avslått forslaget om å ta imot den sicilianske kronen han var tilbudt av representanter for de sicilianske opprørerne.

Men de østerrikske styrkene, under ledelse av [[Josef Wenzel Radetzky von Radetz|Josef Radetzky]] kom sterkt tilbake og vant det store [[Slaget om Custoza (1848)|slaget om Custoza]], 24. - 25. juli 1848, noe som gjorde østerrikerne i stand til å gjenerobre Milano 6. august. 9. august ble de inngått en våpenhvile mellom Østerrike og Sardinia. Denne varte imidlertid ikke mer enn syv måneder, før Karl Albert erklærte den for opphevet 12. mars 1849. Østerrikerne tok imidlertid det militære initiativet i [[Lombardia]] og vant [[slaget ved Novara (1849)|slaget ved Novara]] 22.- 23. mars. Etter dette nederlaget måtte de piedmontesiske styrkene trekke seg tilbake til Borgomanero ved foten av [[Alpene]], og østerrikerne rykket inn i og okkuperte [[Novara]], [[Vercelli]], [[Trino]] og [[Brescia]]. Veien til den piedmontresiske hovedstaden [[Torino]] lå nå åpen.