Redigerer Den europeiske migrasjonskrisen (avsnitt)

=== Dublin-avtalen tilsidesettes ===
Etter [[Dublinavtalen]] skulle asylsøkere søke om asyl i det første avtalelandet de ankommer, og andre avtaleland kunne sende søkere tilbake til det landet søkerne først ble registrert i. Dette betydde i realiteten at alle land i nord kunne påberope seg retten til å sende søkere tilbake til ankomstlandene Italia og Hellas, som i økende grad unndro seg kostnadene gjennom å slippe migranter ukontrollert videre nordover Europa.<ref>[http://www.nrk.no/norge/truer-med-a-skrote-dublin-avtalen-1.11793003 Italia truer med å skrote Dublin-avtalen] - ''NRK'', 26. juni 2015.</ref> Mange migranter og flyktninger kjente reglene og forsøkte derfor å unngå registrering i land som de ikke hadde som sitt ønskede søknadsland, såkalt «asylshopping». En rekke innvandrende mennesker flyktet fra myndigheter i land lengre sør for å unndra seg registrering helt til de kom fram til sitt ønskede destinasjonsaland i Nord-Europa. Siden en stor mengde migranter tok hovedtransportlinjen Makedonia-Beograd-Budapest, mottok Ungarn fra august stadig flere mennesker som forsøkte å unndra seg registrering fordi de ønsket å innvandre til europeiske land lengre nord. Den 4-5. september oppstod det uroligheter blant flyktninger og migranter i Biscke vest for Budapest, da migrantene krevde å få reise uregistrert videre. Da ungarsk politi forsøkte å bringe menneskene under kontroll, startet migrantene en marsj fra Budapest mot [[Wien]]. Ungarns myndigheter ga etter og transporte menneskene i busser til Østerrike, og deretter falt Dublinavtalen raskt sammen da rekke europeiske land ga opp å registrere migrantene.

Den 25. august ga også [[Tyskland]] opp å håndheve Dublin-avtalen, og gikk dermed bort fra praksisen med å returnere asylsøkere som kom fra Østerrike, Tsjekkia eller andre Schengen-land. Landet forventet med dette å ta imot 800&nbsp;000 asylsøkere i 2015, og i det følgende mottok landet særlig mange migranter fra Kosovo, Albania, Serbia og Syria.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Tyskland-stanser-Dublin-retur-av-syrere-8138146.html Tyskland stanser Dublin-retur av syrere] - ''Aftenposten'', 25. august 2015.</ref> Samtidig forsøkte Tyskland og Frankrike å oppnå en felles-europeisk håndtering av krisen, men oppnådde bare enighet om helt begrensede kvotefordelinger mellom landene.

EU holdt 22. september 2015 avstemning om omfordeling av 120&nbsp;000 flyktninger for å fordele noen av kostnadene og byrdene ved mottak også på de motvillige østeuropeiske landene. Avstemningen skjedde mot stemmene til Romania, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia, mens Finland unnlot å stemme og Danmark, Storbritannia og Irland brukte sin anledning til å avstå fra å ta imot asylsøkere som ledd i omfordelingen. I oktober 2015 oppstod det fortsatt uenighet mellom EU-land om ulovlig transportering og menneskesmugling over grensene, særlig mellom Ungarn og nabolandene, men også mellom Østerrike og Tyskland. Men utover oktober ga i praksis alle landene opp grensekontrollen og satset i økende grad på å få menneskene raskest mulig gjennom eget land og videre nordover uten kontroll av identitet eller registrering.

Konsekvensen av at mange EU-land ga opp Schengenområdets ytre grensekontroll og satte tilside forpliktelsene etter Dublinavtalen, ble at en rekke land gjeninnførte grensekontroll mellom EU-stater. Kroatia (som ikke var Schengen-medlem) og Ungarn innskjerpet grensekontrollen mot Serbia, og det oppstod i oktober økte kontrollbehov langs ruten Kroatia-Slovenia-Østerrike, ikke minst på grunn av Slovenias utfordringer med å innkvartere og håndtere migrantene. Ungarn har gjeninnførte i realiteten full grensekontroll i oktober, også mot EU-staten Kroatia. Samtidig fullførte Ungarn sitt grensegjerde mot Serbia og utvidet det i retning Kroatia. Bulgaria hadde allerede før 2014 grensegjerde mot Tyrkia, og landet hadde selv høsten 2015 ikke mottatt mer enn om lag 20&nbsp;000 flyktninger og migranter.

I november gjennomførte også [[EU]] et toppmøte på [[Malta]] sammen med representanter for [[Den afrikanske union]], hvor EU-landene foreslo et fond på 1,8 milliarder euro som skal hjelpe land i Nord-Afrika til å forebygge migrasjon. Samtidig diskuterte de europeiske lederne muligheten for å knytte bistand til at mottaksland i sør godtar å ta imot avslåtte og returnerte asylsøkere, mens afrikanske ledere advarte mot å stenge flyktningene ute fra Europa.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Norge-melder-inn-27-millioner-til-EU-fond-8239252.html Norge melder inn 27 millioner til EU-fond] - ''Aftenposten'', 11. november 2015.</ref>