Redigerer Den bayerske rådsrepublikken (avsnitt)

==Rådsrepublikken==
[[Fil:Räterepublik Fürth.jpg|miniatyr|Telegram med utrop av rådsrepublikken fra det sentrale revolusjonsrådet i München til lokalkontoret i Fürth, undertegnet av [[Ernst Niekisch]].]]

=== Sosialdemokratisk ledelse ===
Den bayerske rådsrepublikken ble utropt 7. april 1919.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/kapitel/weimarer-republik/revolution-191819/muenchner-raeterepublik.html|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Kapitel: Weimarer Republik|besøksdato=2017-12-10|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|språk=de|verk=www.dhm.de}}</ref> I begynnelsen ble den styrt av uavhengige sosialister som [[Ernst Toller]] og [[Gustav Landauer]], og anarkister som [[Erich Mühsam]]. Imidlertid var forfatteren Toller ingen dyktig politiker, og hans regjering gjorde lite for å gjenopprette ro og orden i München.

Valget av regjeringsmedlemmer var delvis uheldig. Viseutenriksministeren, som flere ganger hadde vært til psykiatrisk behandling, erklærte krig mot [[Sveits]] fordi landet nektet å gi 60 lokomotiver til Den bayerske rådsrepublikken. 

=== Kommunistregime ===
Regimet kollapset derfor i løpet av syv dager, og ble erstattet av kommunister ledet av [[Eugen Leviné]].

Levine begynte med kommunistreformer, som [[ekspropriasjon|ekspropriering]] av boliger, fabrikker og annen eiendom. Lovløshet og tyveri herjet staten. Han planla å avskaffe papirpenger og reformere utdannelsessystemet, men fikk ikke tid til å sette dette i verk.

Han avviste å samarbeide med hæren i byen, og organiserte isteden sin egen hær, den [[røde armé (Tyskland)|røde armé]], ledet av [[Rudolf Egelhofer]]. For å beskytte revolusjonen meldte tusener av arbeidsledige arbeidere seg, og hæren hadde raskt 20&nbsp;000 medlemmer. Rødegardistene begynte å arrestere kjente kontrarevolusjonære, og den 29. april 1919 ble 8 menn myrdet, anklaget for å være høyresidens spioner. De var medlemmer av det høyreradikale [[Thule-Gesellschaft]].<ref name=":0" />

=== Nederlaget ===
Allerede 3. mai 1919 ble Bayern overtatt av [[frikorps]]ene (30&nbsp;000 mann) og en styrke som kalte seg [[kapitalismens hvitegardister]] (9&nbsp;000 mann). Under innmarsjen til München drepte frikorpsene 335 sivile, feilaktig tatt for å være kommunister. Tilsammen krevde kampene 3. mai 1919 ca. 600 menneskeliv. Eugen Levine ble arrestert 15. mai og henrettet 6. juni 1919.<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd11696507X.html#top|tittel=Leviné, Eugen - Deutsche Biographie|besøksdato=2017-12-10|forfattere=|dato=|fornavn=Hermann|etternavn=Weber|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de|forlag=|sitat=}}</ref><ref name=":0" />

Den bayerske republikkens reelle makt nådde knapt nok ut over Münchens grenser.<ref name=":0" />

=== Jødehat ===
I tillegg til Eisner, Toller og Erich Mühsam var også andre forkjempere for republikken, av jødisk herkomst. Da revolusjonen var slått ned, ble det malt et skrekkbilde av de jødiske bolsjevikene Dette medførte en langt sterkere bølge av antisemittisme i München, enn i andre storbyer i Tyskland.<ref name=":0" />