Redigerer Den andre franske republikk (avsnitt)

== Overgangsregjering ==
[[Fil:1841 portrait painting of Louis Philippe I (King of the French) by Winterhalter.jpg|thumb|100px|left|[[Ludvig Filip I av Frankrike|Ludvig Filip I]]]]

Kong Ludvig Filip I abdiserte til fordel for sin sønnesønn [[Ludvig Filip, greve av Paris]] etter at nasjonalgarden hadde nektet å anerkjenne ham som landets leder, men monarkiet sto ikke til å redde. Den opphissede folkemengden tvang frem en provisorisk regjering, og den annen franske republikk ble proklamert av [[Alphonse de Lamartine]] i [[Hôtel de Ville, Paris|Hôtel de Ville]].<ref>{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|side=100|kapittel=Sharpening the knife}}</ref>

I opposisjon til Lamartines provisoriske, republikanske regjering opprettet [[sosialist]]ene en egen alternativ regjering. Dette førte til at også sosialistene ble representert i landets samlingsregjering, med Alexandre Martin og [[Louis Blanc]] som ministre. På tross av den uoversiktlige situasjonen ble en rekke viktige vedtak fattet før makten i landet kunne overlates til den nyvalgte nasjonalforsamligen i mai. Blant annet ble det innført allmenn stemmerett for menn over 21 år, adelstitler ble avskaffet og fjerning av dødsstraff for politiske fanger.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=The History of Modern France|etternavn=Fenby|fornavn=Jonathan|utgiver=Simon & Schuster|år=2015|isbn=978-1-4711-2929-2|utgivelsessted=London|sider=104,105|kapittel=The Impossible Dream}}</ref> 

5. mars vedtok samlingsregjeringen å utlyse valg 23. april. Nasjonalforsamligen som ble dannet den 4. mai besto av en majoritet av republikanere og anti-sosialister, og den 9. mai ble makten overlatt til en fem-manns kommisjon, bestående av [[Dominique François Jean Arago|François Arago]], Louis-Antoine Garnier-Pagès, Pierre Marie de Saint-Georges, Alphonse de Lamartine og [[Alexandre Auguste Ledru-Rollin]].