Redigerer Demokrit (avsnitt)

== Filosofi ==
Mens [[Sokrates]] mente at all kunnskap er kunnskap om sannheten, skrev Demokrit: «''En mann må lære ut fra det [[prinsipp]]et at han står sannheten fjernt.''» Denne skepsis til kunnskap om sannheten og absolutter overhodet, preger hele tenkningen hans: «''Vi vet ingenting sikkert om noe, men for hver av oss er våre meninger en gjenordning av sjelens elementer.''» Han trodde ikke på Sokrates' idé om at mennesker ble gode, bare de ervervet seg kunnskap, eller at et samfunn kunne lykkes på det viset, for: «''Det eksisterer ingen midler i vår tids samfunn til å stanse funksjonærers gale handlinger, uansett hvor godhjertede de er.''» Sett med Demokrits øyne kunne man altså være god, men likevel i stand til å handle galt. Han skrev: «''Fattigdom i et [[demokrati]] er å foretrekke fremfor såkalt velstand blant [[diktator]]er, liksom frihet er å foretrekke fremfor [[slaveri]].''» For ham var «''den veldrevne [[polis]] den største kilden til suksess, og alt avhenger av den.''» Styret skulle legge vekt på å dele ut midler til de fattige, gjøre dem tjenester og være vennlig mot dem, «''så er resultatet medfølelse, opphør av utestenging, dannelse av kameratskap, gjensidig hjelp og enighet mellom borgerne''». Demokrit anså den politiske prosessen som et praktisk foretak, ikke et teoretisk rammeverk, men hans synspunkter kom til å feies helt til side av [[Platon]].<ref>Roger Osborne: ''Civilization'' (s. 79)</ref>