Redigerer Delfi (avsnitt)

==Apollon==
* ''Se hovedartikkel, [[Apollon]]''
[[Fil:Delphi Kastalische Quelle.jpg|thumb|[[Den kastaliske kilde]]n.]]
[[Fil:Temple of Apollo at Delphi from below with ivy.JPG|thumb|Apollons tempel, sett nedenfra den østlige enden.]]
[[Fil:Ancient athletics stadium at Delphi.JPG|thumb|Utsyn over idrettstadium ved Delfi, benyttet for de [[pythiske leker]]. Trappene/setene av stein ble bygget i romersk tid.]]
Navnet ''Delfoi'' kommer fra samme rotord som δελφύς, ''delphys'', «[[livmor]]», og kan indikere en arkaisk dyrkelse av [[Gaia]], den store jordgudinnen.<ref>Fontenrose, Joseph (1978): ''The Delphic Oracle: Its Responses and Operations, with a Catalogue of Responses''. s. 3–4.</ref><ref>Farnell, Lewis Richard (1896): ''The Cults of the Greek States'', bind III, Clarendon Press, Oxford, s. 8–10</ref> Apollon er knyttet til stedet ved hans epitet Δελφίνιος, ''Delphinios'', «delfinieren». Tilnavnet er knyttet til [[Klassiske delfiner|delfiner]] («livmorsfisker»), gresk δελφίς,-ῖνος, i [[De homeriske hymnene|den homerske hymne]] til Apollon (linje 400). Diktet gjenforteller [[legende]]n om hvordan Apollon først kom til Delfi i skikkelsen av en delfin og fraktet med seg prester fra [[Kreta]] på ryggen. Det homerske navnet på orakelet er Pytho (Πυθώ).<ref>Homer: ''Odysseen'', VIII, 80</ref> En annen [[legende]] sier at Apollon gikk til Delfi fra nord og stoppet ved [[Tempe (Hellas)|Tempe]], en by i [[Thessalia]] for å plukke [[laurbær]], en plante som var hellig for ham. Til minne om denne legenden fikk vinnerne av de [[pythiske leker]] en laurbærkrans plukket i Tempe.

Delfi var stedet for et betydelig tempel til [[Apollon|Foebos Apollon]] i tillegg til de pythiske lekene og det berømte orakelet. Selv i [[romersk]] tid fantes hundrevis av [[votivgave|votivstatuer]] slik de ble beskrevet av [[Plinius den yngre]] og sett av [[Pausanias (geograf)|Pausanias]].

Inngravert i tempelet var det tre fraser: «kjenn deg selv» (γνῶθι σεαυτόν), «ingenting til overmål» (μηδὲν ἄγαν) og «gi et løfte og [[Ate|ulykken]] er nær» (Ἑγγύα πάρα δ'ἄτη).<ref>[[Platon]]: ''Karmides'' 164d–165a.</ref> I antikken var opprinnelsen til disse frasene tilskrevet til en eller flere av [[de sju vise]].<ref>Platon: ''Protagoras'' 343a&ndash;b.</ref> I tillegg, i henhold til [[Plutark]]s [[essay]] om meningen av bokstaven «E ved Delfi» — den er også den eneste litterære kilde for denne inskripsjonen. Det skal ha vært innrisset en stor bokstav «E» ved tempelet. Denne bokstaven, [[epsilon]], betyr blant andre ting tallet [[5 (tall)|5]].<ref>Hodge, A. Trevor (Januar 1981): «The Mystery of Apollo's E at Delphi» i: ''American Journal of Archaeology'', årgang 85, nr. 1., s. 83-84.</ref> Både i antikken som i moderne tid har det blitt sådd tvil om ektheten av disse nevnte inskripsjonene.<ref>Parke, H. & Wormell, D. (1956): ''The Delphic Oracle'', Basil Blackwell, bind 1, s. 387–389.</ref> I henhold til Parke & Wormell er opphavet og forfatterskapet til de tre maksimer usikkert: «Mest sannsynlig var de populære ordtak som senere ble tilskrevet særskilte vismenn.»<ref>Parke & Wormell, s. 389.</ref>

I henhold til den homeriske hymne skjøt Apollon sin første pil som barn og som drepte slangen Python, sønn av [[Gaia]], som voktet stedet. For å sone drapet på Gaias sønn ble Apollon tvunget til å flykte og tilbrakte åtte år i tjenerarbeid før han kunne tilgitt tilbake. En festival, ''Septerla'',<ref name="article on Delphic Oracle">Seyffert: [http://www.ancientlibrary.com/seyffert/0178.html ''Dictionary of Classical Antiquities''] {{Wayback|url=http://www.ancientlibrary.com/seyffert/0178.html |date=20070202074730 }}, s. 175</ref> ble holdt hvert år og hvor den mytiske fortellingen ble gjentatt: drapet på slangen, flukten, soningen, og guddommens tilbakekomst.<ref name="article on Delphic Oracle"/> Navnet Python (avledet fra verbet ''pythein'', «å råtne») ble sagt å være det opprinnelige navnet for stedet i anerkjennelse av Apollons prestasjon.<ref name="miller95">Miller (2004): ''Ancient Greek Athletics'', s. 95</ref> [[De homeriske hymnene|Den homerske hymne]] til delfiske Apollon hevdet at oldtidens navn for Delfi hadde vært ''Krisa''.<ref>Hymn to Pythian Apollo, l. 254–274: Telphousa recommends to Apollo to build his oracle temple at the site of «Krisa below the glades of Parnassus».</ref>

De pythiske lekene ble holdt hvert fjerde år for å feire Apollons seier.<ref name="article on Delphic Oracle"/> En annen fast festival ved Delfi var ''Theophania'' (Θεοφάνεια), en årlig fest om våren for å feire Apollons tilbakekomst fra sitt vinterkvarter i [[Hyperborea]]. Festen kulminasjon var en visning av gudebilder, vanligvis skjult bak i helligdommen, i religiøs hensikt.<ref>Hall, James (1983): ''A History of Ideas and Images in Italian Art'', John Murray, London, ISBN 0719539714. s 70–71</ref>

''Theoxenia'' ble holdt hver sommer, sentrert rundt en fest for «gudene og sendebud fra andre stater». Mytene indikerer at Apollon drepte den [[Ktoniske guder|ktoniske]] slange Python, som var [[Pythia]] i kvinneskikkelse i eldre myter, men i henhold til en del senere redegjørelser ble Pythia hans hustru som levde siden av [[den kastaliske kilde]]n i Delfi, og ble deretter en tittel for prestinnen ved orakelet. Ifølge en myte hadde Python forsøkt å voldta [[Zevs]]' elskerinne [[Leto]] mens hun var gravid med Apollon og [[Artemis]]. Likene av paret ble drapert rundt hans bevingede stav, ''[[Merkurstav|kērukeion]]'', som symboliserte guden.<ref name="article on Delphic Oracle"/> Kilden fløt mot tempelet, men forsvant under jorden, skapte en kløft som det kom gass eller damp opp av og som gjorde det mulig for orakelet ved Delfi å komme med sine spådommer. Apollon drepte Python, men måtte straffes for det da han var Gaias sønn. Helligdommen for Apollon var antagelig opprinnelig dedisert Gaia og delt med [[Poseidon]].<ref name="article on Delphic Oracle"/> Navnet Pythia ble videreført som en tittel på det delfiske orakelet.

Den tyske forskeren [[Erwin Rohde]] mente at Python var en jordånd som ble erobret av Apollon og gravlagt under ''[[Omphalos]]'' (ὀμφαλός, «navle»), en hellig stein. Det er således et tilfelle hvor en gud setter opp et tempel for en annen gud.<ref>Rodhe, Erwin (1925): ''Psyche: The Cult of Souls and the Belief in Immortality among the Greeks'', overs. til engelsk fra 8. utg. av W. B. Hillis (London: Routledge & Kegan Paul, 1925; opptrykket av Routledge, 2000). s. 97.</ref> Et annet syn hevder at Apollon var en relativt nyere tillegg til den gresk gudeverden som opprinnelig hadde sin opprinnelige i [[Lydia]] i [[Anatolia]]. Det er også antydninger om at [[etruskerne]] opprinnelig kom fra nordlige Anatolia og dessuten dyrket Apollon. Det kan være at Apollon opprinnelig ble identifisert med den [[Mesopotamia|mesopotamiske]] ''Aplu'', en [[akkadisk]] tittel som hadde betydningen «sønn», opprinnelig gitt til pestguden [[Nergal]], sønn av [[Enlil]]. [[Apollon|Apollon Smintheus]], Απόλλων Σμινθεύς, «musedreperen»,<ref>Oppslagsord: [http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2395523 σμινθεύς] {{Wayback|url=http://old.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2395523 |date=20091202133428 }} i Henry George Liddell, Robert Scott: ''A Greek-English Lexicon''</ref> fjernet mus, en kilde for sykdommer, således fremmet han forebyggende medisin.<ref>Forutsatt at grekerne var oppmerksomme på forbindelsen mus og rotter med smittsomme sykdommer.</ref>