Redigerer De tretten faktorier (avsnitt)

==Historie==
I [[1684]] tillot [[Kangxi-keiseren]] utlendinger å handle med [[Kina]] i fire byer. Én av dem var  [[Guangzhou|Kanton]].<ref name="Discovery">Discovery Channel guide. [2005] (1980). Insight Guide HK. APA Publications. ISBN 981-2582460</ref> I [[1686]] fikk de også anledning til å bo i faktoriområdet i Kanton, nær utløpet av [[Perlefloden]]. I [[1757]] bestemte [[Qianlong-keiseren]] at dette var det ''eneste'' stedet vestens folk kunne få bo.

I [[1793]] forsøkte kong [[George III av Storbritannia]] å få åpnet noen havner lenger nord på kysten i tillegg. Han sendte av sted Lord [[George Macartney]] for å be keiseren om dette, men fånyttes: Qianlogkeiseren avviste forespørselen<ref name="Tamura" />.

De tretten faktoriene tapte gradvis sin betydning etter [[Første opiumskrig]], som brøt ut etter at Kina forbød import av britisk [[opium]]. Qingstyret ble beseiret av [[Storbritannia]] og ble tvunget til å åpne fem havnebyer for utlendingene og til å avstå [[Hongkong]] til Storbritannia. De tretten faktorier var deretter ikke lenger det eneste sted der utlendinger kunne yrke handel med kineserne.

[[Hong]]ene i Hongkong ble fra tidlig i [[1890-årene]] de viktigste handelshusene langs kysten.