Redigerer De syv dødssynder (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:Byneset kirke - Seven Deadly Sins (1980).jpg|thumb|Kalkmaleriet «Syndemannen» på nordveggen i [[Byneset kirke]] i Trondheim er enestående i Norge. Motivet presenterer dødssyndene [[fråtseri]], [[gjerrighet]], [[hovmod]], [[vrede]], [[utukt]], [[misunnelse]] og [[latskap]]. Slanger med gapende kjefter viser mennesker som sitter fast i gapene og illustrerer sin last.<ref>[http://www.byneset.net/historie/byneset-kirke/ Om Byneset kirke] {{Wayback|url=http://www.byneset.net/historie/byneset-kirke/ |date=20140202114800 }}</ref>{{Byline|G. H. / Byantikvaren, 1980}}]]
Identifiseringen av de syv dødsyndene tillegges pave [[Gregor I den store]]. Dødssyndene er:

#[[Hovmod]] (på latin '''s'''uperbia)
#[[Grådighet]] ('''a'''varitia)
#[[Begjær]] ('''l'''uxuria)
#[[Misunnelse]] ('''i'''nvidia)
#[[Fråtseri]] ('''g'''ula)
#[[Vrede]] ('''i'''ra)
#[[Latskap]]  ('''a'''cedia)

De syv dødssyndene er etter forbokstaven på de latinske begrepene også kjent under [[akronym]]et ''saligia''.

Både såkalte lastekataloger (fortegnelser over særlig graverende synder) og andre nevnelser av særlig alvorlige synder er godt kjent innen kristendommens historie lenge før [[pave Gregor den store]]. Lastekataloger finner man i [[Det nye testamente]]. Fra tidlig 400-tall kjenner man også en opplisting av åtte hovedsynder, nedtegnet av [[Johannes Kassian]] i et verk primært beregnet for klostervesenet ''(De institutis coenobiorum et de octo principalibus vitiis)''. Dette verket opererer med åtte hovedsynder, som var hentet fra en eldre gresk oppstilling av [[Evagrius av Pontos]]. De var: Griskhet, begjær, gjerrighet, vrede, tungsinn, apati, forfengelighet og hovmod.

[[Den katolske kirkes katekisme]] fra [[1992]] behandler dødssynder utførlig i punktene fra nummer 1854 til 1864. Den lister ikke opp konkrete dødssynder, men fremholder i nummer 1857:

:''Det må foreligge til sammen tre omstendigheter for at en synd skal være en dødssynd: «Den synd er en dødssynd hvis objekt er en alvorlig sak, og som begås fullt ut bevisst og med overlegg».''

og videre i nummer 1859:

:''En dødssynd krever full bevissthet og fullt overlegg. Den forutsetter at man kjenner til at handlingen er syndig og i strid med Guds lov. Den innebærer også et samtykke som er tilstrekkelig villet til at det dreier seg om et personlig valg. Affektert uvitenhet og hjertets forherdelse minsker ikke syndens preg av å være forsettlig, men øker den tvertimot.''