Redigerer De store beginerhusene i Mechelen (avsnitt)

===Beginerhuset utenfor bymurene===
Den første gangen beginerne nevnes i Mechelens historie er i «Chronyke van Mechelen 355-1680» av Remmerus Valerius. I denne [[krønike]]n nevnes at et antall beginere bodde i dagens Begijnenstraat i begynnelsen av det [[13. århundre]], nærmere bestemt skal dette ha vært i 1207. Dette er ikke bekreftet av andre historiske kilder. Dette gjaldt da det som nå er kjent som ''[[De små beginerhusene i Mechelen|Het Klein Begijnhof]]''.

Beginernes antall vokste, og på et rundt 20 [[hektar|ha]] stort område mellom ''Antwerpse poort'' og elven [[Dijle]] ble hus og kirke bygget. Kirken, som var skjenket av Sophie Berthout (herren til Mechelens kone), var ferdig i [[1276]]. Ti år senere, i 1286, fikk beginerhusene status som eget [[sogn]].

I løpet av få år vokste beginerhuset til å bli en liten by, i et diplom fra 1370 nevnes mer enn hundre hus og klostre. Ifølge krønikeskriveren Azevedo<ref>Azevedo G.D. de, Korte chronycke der Stadt ende Provincie van Mechelen 420 – 1582, annen utgave, Leuven, udatert</ref> hilste rundt 900 beginere [[Karl I av Burgund|Karl «den modige»]] velkommen da han i [[1467]] besøkte Mechelen. Rundt 1550 nådde antallet beboere det høyeste punktet med 1500 beginere. I komplekset lå det da utenom de vanlige husene også et hundretalls klostre der de fattigste beginerne bodde.

Reformasjonen og den påfølgende utrenskningen av kunstverk og avbildninger som fant sted i [[1566]] – billedstormingen – (kalt ''beeldenstorm'' på [[nederlandsk]]) ødela mye i komplekset som lå utenfor bymurene. Det skjedde på nytt i [[1572]] da [[Fernando Álvarez de Toledo|hertugen av Albas]] soldater og leiesoldater plyndret byen og beginerhusene. Rundt sytti av beginerhusene ble også satt i brann. I [[1578]] beordret kompleksets bestyrer, Pontus de Noyelles, at resten av det skulle brennes ned slik at tropper i angrep på Mechelen ikke kunne søke beskyttelse der.