Redigerer De sju vise (avsnitt)

== Kildene og legendene ==
[[Fil:Delphi temple-650px.jpg|thumb|Tempelet til [[Apollon]] i [[Delphi]].]]
Platons omtale av de sju vise har blitt betegnet som «kunstferdig ironisk», noe som gjør det uklart om noe av det kan bli tatt alvorlig,<ref>Adam, James (1893): ''Platonis Protagoras'', Cambridge University Press, s. 156; sitert i Taylor, C.C.W. (2002): ''Plato: Protagoras'', Oxford University Press, s. 83. Betegnelsen «elaborately ironical» (= kunstferdig eller omhyggelig ironisk) er gitt av Adam.</ref> skjønt Diogenes Laertios bekrefter senere at det faktisk var sju slik enkeltpersoner som ble holdt høyt i ære for deres visdom allerede før Platons tid. I henhold til [[Demetrios fra Faleron]] ca. 350–ca. 280 f.Kr.) var det under [[arkon]]skapet til Damasias (582/581 f.Kr.) at det var sju som først ble kjent som «de vise menn». Thales var den første som ble anerkjent.<ref>Kirk, Geoffrey; Raven, J. E.; & Schofield, M. (1983): ''The Presocratic Philosophers'', Cambridige University Press, 2. utg., s. 76, siterer Diogenes Laertios, i. 22.</ref>

Diogenes har imidlertid pekt på at det var blant hans kilder stor uenighet over hvem som kunne bli inkludert i listen over de sju.<ref name="laertius141">Diogenes Laertius, i. 41</ref> Myson var den som hyppigst ble erstattet med enten Periandros eller [[Anakharis|Anakharsis]]. Sistnevnte en [[Skytia|skytisk]] filosof som reiste fra sitt hjemland i ved de nordlige breddene av [[Svartehavet]] til [[Athen]] tidlig på 500-tallet f.Kr. og gjorde stort inntrykk som en likefrem, frimodig «[[barbar]]», men ingen av hans tekster har overlevd.<ref>[[Herodot]]os, iv. 76; Diogenes Laertios, i. 101.</ref> I Diogenes' liste over de sju, introduserte han den med følgende ord: «Disse menn er anerkjent som vise.» Periandros opptrer istedenfor Myson;<ref>Diogenes Laertius, i. 41-2</ref> den samme erstatningen finnes i hos den latinske og [[Gallia|galliske]] poeten [[Decimus Magnus Ausonius]] i ''Masken til de sju vise''.<ref>Ausonius: [http://www.archive.org/stream/deciausonius01ausouoft#page/310/mode/2up ''The Masque of the Seven Sages]</ref> Både [[Eforos]]<ref name="laertius141" /> og [[Plutark]] (i hans ''Bankett for de sju vise'') erstattet Myson med Anakharsis. Diogenes hevder videre at [[Dikaiarkhos]] ga ti mulige navn,<ref name="laertius141" /> Historikeren [[Hippobotos]] foreslo tolv navn.<ref name="laertius142">Diogenes Laertios, i. 42</ref> [[Hermippos av Smyrna]] gjorde en fortegnelse hvor han kom opp med 17 mulige vise menn fra samlinger hvor skribenter hadde ulike valg for de sju.<ref name="laertius142" /> Forskeren Leslie Kurke hevder at «[[Æsop]] var en populær utfordrer for å bli inkludert i gruppen,» et [[epigram]] fra [[Agathias Scholastikos]], en poet fra [[500-tallet]] e.Kr.,<ref>Agathias: ''Palatine Anthology'' 16.332</ref> refererer til en statue(gruppe) av de sju vise hvor Æsop står foran dem.<ref>Kurke, Leslie (2010): ''Aesopic Conversations: Popular Tradition, Cultural Dialogue, and the Invention of Greek Prose'', Princeton University Press, s. 131–132, 135.</ref>

Senere tradisjoner har gitt ulike visdomsord eller aforismer til hver enkelt av de sju, men både i [[antikken]] som moderne forskere har betvilt riktigheten av slike tilskrivelser.<ref>Parke, H. & Wormell, D. (1956): ''The Delphic Oracle'', Basil Blackwell, bind 1, s. 387–389.</ref> Ett av disse, som også Platon nevner, er «Kjenn deg selv!» Dette rådet ble inngravert på frontfasaden av [[orakelet i Delfi]], og er blitt tilskrevet en rekke av sju vise og andre; eksempelvis Bias av Priene<ref>Platon i dialogen ''Protagoras'' ([http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0178:text%3DProt.:section%3D343a 343a-343b]) lister Sokrates Bias som en av de sju vise og kilden til det delfiske visdomsordet «Kjenn deg selv!»</ref> Solon av Athen<ref>Platons' Protagoras ([http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.01.0178:text%3DProt.:section%3D343a 343a-343b]) lister Sokrates opp Solon som en av de sju vise og som kilden til delfiske visdomsordet.</ref> Thales av Miletos<ref>En bysantinsk [[skolia]] i ''[[Suda]]'' tilskrev visdomsordet til Thales: [http://www.stoa.org/sol-entries/theta/17 «Thales»], ''Suda On Line''. Oversetter Ross Scaife, 28. november 2001.</ref> foruten også [[Heraklit]]os.<ref>Wilkens, Eliza G. (1917): ''Know Thyself in Greek and Latin Literature'', George Banta Publishing Company, s. 12</ref> En samling med 147 visdomsord inngravert i Dalfi ble bevart av [[Johannes Stobaios]], en lærd fra [[400-tallet]], som ''Utsagn fra de sju vise menn'',<ref>Kurke, Leslie (2010): ''Aesopic Conversations'', s. 109.</ref> men «det faktiske forfatterskapet til ... maksimene satt opp på tempelet i Delfi kan bli etterlatt i usikkerhet. Mest sannsynlig var de populære ordtak som senere tenderte til å bli tilskrevet en særskilt vis mann.»<ref>Parke & Wormell (1956): ''The Delphic Oracle'', s. 389.</ref>

I tillegg til å bli kreditert for fyndige utsagn, ble de vise menn også oppgitt som opphavsmenn for praktiske oppfinnelser. I Platons [[Staten (dialog)|''Staten'']]<ref>Platon: Staten, 600a</ref> er det sagt at det hører til vis mann å ha «mange oppfinnelser og praktiske innretninger i håndverkene eller vitenskapen» tilskrevet seg, og siterer Thales og skyteren Anakharsis som eksempler.

I henhold til en rekke moralistiske fortellinger var den en gyllen [[offertripod]] (eller i en del versjoner av fortellingen, en bolle eller en kopp) som ble gitt til den viseste. Angivelig ble det gitt videre fra den ene av de sju vise menn til andre, begynnende med Thales inntil en av dem (enten Thales eller Solon, avhengig av fortellingen) til sist dedikerte den til guden [[Apollon]] som var den klokeste av dem alle.<ref>Diogenes Laertios i. 27ff.; Martin, R. (1997): "Seven Sages" i: ''Encyclopedia of Classical Philosophy'', red. D. Zeyl, s. 487; Parke & Wormell, (1956): ''The Delphic Oracle'', s. 387–388</ref>

I henhold til nevnte Diogenes skal [[Dikaiarkhos]] fra [[Messina]] ha uttalt at de sju «var verken vise menn eller filosofer, men kun skarpsindige menn som hadde studert lovverket.»<ref>Diogenes Laertios, i. 40.</ref> I henhold til minst en moderne forsker er denne påstanden korrekt: «Med unntaket av Thales er det ingen av de livene som er [Diogenes'] Bok I (det vil si ingen av de nevnt over) som har noe krav på å bli tiltalt som filosofer.»<ref>Hicks, R. (1925): ''Diogenes Laertius: Lives of Eminent Philosophers'', bind 1, Harvard University Press, s. 42</ref>