Redigerer De sibyllinske bøkene (avsnitt)

== Et bevart sibyllinsk orakel ==
Bare ett av de sibyllinske oraklene er bevart, takket være skriftet Περὶ Θαυμασίων (= Om [[mirakel|mirakler]]) av Phlegon fra Tralles,<ref>[https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Phlegon «Phlegon fra Tralles», ''1911 EB]</ref> keiser [[Hadrian]]s [[løysing|frigivne]]. Oraklet er skrevet i heksameter, noe som underbygger at det faktisk er snakk om et virkelig sibyllinsk orakel. Bakgrunnen er historien om Polykritos, valgt leder for [[Aetolia]]. Han giftet seg med en kvinne fra [[Lokris]], men døde kort tid etter. Enken var gravid og nedkom med et barn som var [[hermafroditt]]. Oppskremt innkalte lokalbefolkningen til møte for å diskutere hvordan dette skulle tolkes. Under møtet kom Polykritos' [[ånd]] til syne ved siden av spebarnet. Ånden var helt svartkledd, men beroliget forsamlingen og ba dem overlate barnet til ham, gitt seernes illevarslende spådommer. «Hvis dere adlyder meg i denne saken, unngår dere [[katastrofe]]n dere frykter. Men svar meg raskt, for jeg kan ikke bli lenge.» Flertallet var imidlertid uvillige, og ånden talte igjen: «Legg ikke skylden på meg om dere får problemer, men legg skylden på skjebnen som også tvinger meg til å handle ille mot mitt eget barn.» Polykritos' ånd grep deretter spebarnet, rev det i filler og fortærte det så bare hodet lå tilbake. Så forsvant ånden, mens den skrekkslagne forsamlingen ikke visste annet å foreslå enn å kontakte [[oraklet i Delfi]], som kanskje visste råd.<ref>[https://www.theoi.com/Phasma/PhasmaPolykritos.html Sagnet om Polykritos fra Aetolia]</ref> Da talte babyens hode:
:Å talløse folk, bosatt i landet berømt i sanger,
:dra ikke til [[Helios|Phoebus']] helligdom, tempelet med sin [[røkelse]],
:for hendene dere holder frem, er urene av [[blod]],
:og reisen for deres føtter er besudlet.

:På denne dag i løpet av et år
:er døden sikker for alle, men ved [[Athene]]s vilje
:skal lokrieres og aetoleres [[sjel]]er leve i lag.
:Heller ikke skal det være noen hvile fra det onde, ikke en gang i kort tid,
:for et blodig [[regn|yr]] helles over hodene deres.
:Natten holder alt skjult, og en mørk himmel brer seg over den.
:Plutselig får natten et mørke til å bre seg over hele jorden.
:Alle gudene vil vanære fødselen
:av det som er igjen av aetolisk og lokrisk sæd,
:for døden har ikke rørt mitt hode, eller fjernet
:mine ugjenkjennelige lemmer, men latt meg tilbake på jorden.
:Kom og vis mitt hode til morgengryet, og
:skjul det ikke i den mørke jord.
:Hva dere angår, røm landet og
:dra et annet sted, til Athenes folk,
:hvis dere velger å flykte for den død som [[skjebne]]n bringer.
Aetolerne, som i denne beretningen fremstår som enestående sta, evakuerte sine koner, barn og oldinger til trygge steder, men selv ble de på hjemstedet. Det følgende år gikk de og akarnanierne til en helt ødeleggende [[krig]] mot hverandre. En lignende historie fortelles av Publius. Der overleverer hodet et orakel fra Apollon i tolv vers, etter at en rød [[ulver|ulv]] har fortært kroppen.<ref>[http://penelope.uchicago.edu/misctracts/oracles.html Thomas Browne: ''Certain Miscellany Tracts. Tract XI: Of the answers of the Oracle of Apollo'', s. 167-79, 1683]</ref>