Redigerer De eleusinske mysterier (avsnitt)

== Mysteriene ==
De eleusinske mysterier er antatt å være svært gamle, oppstått fra de religiøse virksomhetene som allerede var utbredt i den [[Mykensk kultur|mykenske perioden]], og går således forut for [[de mørke århundrer i Hellas]]. En hensikt som er antatt av dagens forskere med mysteriene, var «å opphøye mennesket over den menneskelige sfære til det guddommelige og sikre hans forløsning ved å gjøre ham guddommelig, og således overdra udødeligheten til ham».<ref>Nilsson, Martin P. (1947): ''Greek Popular Religion'', «The Religion of Eleusis», New York: Columbia University Press, ss. 42-64</ref> [[Komparativ mytologi|Komparative studier]] viser paralleller mellom de greske ritualene og tilsvarende systemer — noen av dem eldre — i [[Midtøsten]]. Disse religiøse kultene er blant annet [[Isis]]- og [[Osiris]]-mysteriene i Egypt, lignende kulter i [[Syria]], de [[Mithras-kulten|persiske mysterier]] og [[Frygia|frygiske]] mysterier, og det har også vært argumentert for at de eleusinske mysterier var en fortsettelse av en minoisk kult,<ref>Kerenyi, Karl: ''Dionysos.Archetypal image of indestructible life'', s 24, 89, 90.</ref> men sannsynligvis påvirket av lignende mysterier fra Midtøsten.

De mindre mysterier ble antagelig feiret hvert år, og de større mysterier kun hvert femte år.<ref>Savage, William A. (2006): «Quest of the Soul: The Eleusinian Mysteries» i: ''Sunrise'' (magasin), februar-mars 2006.</ref> Denne syklusen fortsatte i rundt to tusen år. I [[de homeriske hymnene|den homerske hymne]] til Demeter er det sagt at kong [[Keleos]], konge i Eleusis, var den første som lærte de hemmelige ritualene og mysteriene til Demeters kult. Han var også en av hennes opprinnelige prester, sammen med [[Diokles]], [[Eumolpos]], [[Polyxenos]] og [[Triptolemos]], Keleos' sønn skal etter sigende ha vært den som lærte seg [[Jordbrukets historie|jordbruket]] gjennom Demeter.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Apollodorus]]: [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?lookup=Apollod.+1.5.2 1.5.2].</ref><ref> Kerényi, Carl ([1967] 1991): [http://books.google.no/books?id=ds1Wg01wzeYC&pg=PA120&hl=no&source=gbs_toc_r&cad=2#v=onepage&q&f=false ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter''], Princeton University Press, s. 123-125</ref>

Under [[Peisistratos]] fra Athen ble de eleusinske mysterier panhellenistiske (felles for alle grekere), og [[pilegrim]]er fra hele Hellas og bortenfor strømmet til for å delta. Rundt 300 f.Kr. tok staten kontroll over mysteriene. De ble kontrollert av to familier, [[Eumolpidai]]<ref>Smith, William (red.) (1842): [http://books.google.com/books?id=w1vVPbrHidAC&pg=PA399 ''A dictionary of Greek and Roman antiquities'']. ss. 399–400.</ref> og [[Kerykes]]. Dette førte til stor økning i de innviedes antall. Det eneste kravet til medlemskap var frihet fra «blodskyld», det vil si at de aldri hadde begått mord, og at de ikke var «[[barbar]]iske», det vil si ikke kunne snakke gresk. Derimot hadde både kvinner og slaver tillatelse til å delta i mysteriene og bli innviet.<ref>Smith, William (red.) (1842)</ref>

=== Deltakere og hemmeligheter ===
For å delta i mysteriene måtte man sverge en ed om hemmelighold. Fire kategorier deltok i mysteriene:
* Prester, prestinner og yppersteprester
* Innviede, som gjennomgikk seremonien for første gang
* Andre som allerede hadde deltatt minst en gang. De var kvalifisert for fjerde kategori.
* De som hadde kvalifisert til ''épopteia'', (gresk ἐποπτεία, norsk «selvfordypelse»), som hadde lært Demeters dypeste hemmeligheter og mysterier.

De eleusinske mysterier ble aldri skrevet ned, og det følgende er således kun et riss av hva de innebar. Kun de innviede kjente til innholdet av en ''kiste'', et hellig skap eller kiste, og ''kalathos'', en kurve med deksel. Innholdet, som det meste av mysteriene, er ukjent. Imidlertid har en forsker skrevet at denne kisten inneholdt en gyllen, mystisk [[slange]], et [[egg]], en [[fallos]] og muligens også frø som var hellige for Demeter.<ref>Taylor, Thomas (1891): [http://books.google.no/books?hl=no&id=NihNAAAAMAAJ&q=Cista+#search_anchor ''The Eleusinian and Bacchic mysteries: A dissertation''], J.W. Bouton, s. 179</ref>

Kirkefaderen [[Hippolytus]], som skrev tidlig på 200-tallet, avslørte i hans gjendrivelse av alt kjetteri at «athenerne, mens de innvier folk til de eleusinske ritualer, viser likeledes til de som blir anerkjent til de høyeste gradene av disse mysteriene, den mektige og storslåtte og mest perfekte hemmelighet egnet for en som er innviet i det høyeste mystiske sannheter: ''et øre korn i stillhet tresket''.»<ref>Hippolytus: [http://www.newadvent.org/fathers/050105.htm ''Refutation of all Heresies''], i ANF, vol. 5; 5, 3</ref>

=== De mindre mysterier ===
Det besto to slags eleusinske mysterier, de større og de mindre. Ifølge Thomas Taylor uttrykte «de dramatiske forestillinger av de mindre mysterier okkult sjelens elendighet ved kroppens underkastelse, slik at de som ble fortrolig med de større, av mystiske og storslåtte visjoner, ble sjelens lykke både her og deretter, når den var renset fra besudlingen av en materiell natur og jevnlig hevet til realitetene av den intellektuelle [åndelige] visjon.» Og etter [[Platon]] var «den endelige utformingen av mysteriene å lede oss tilbake til prinsippene, som  hvor vi nedstammet fra, ... en perfekt nytelse av det intellektuelle [åndelige] gode.»<ref>Taylor, s. 49.</ref>

De mindre mysterier skjedde i måneden til Anthesteria under ledelse av Athens ''[[basileus|archon basileus]]''. For å bli kvalifisert for innvielse måtte deltagerne ofre en grisunge til Demeter og Persefone, og deretter rituelt rense seg i elven Ilissos. Ved fullførelsen av de mindre mysterier var deltagerne anerkjent som mystai'', innviede, verdige til å bevitne de større mysterier.

=== De større mysterier ===
[[Fil:20100408 epidaure29.JPG|thumb|Ruinene av helligdommen ved [[Epidauros]]]]
Den første handling (fjortende ''boedromion'') i de større mysterier var å føre de hellige gjenstander fra Eleusis til Eleusinion, tempelet ved foten av Akropolis.

De større mysterier skjedde i ''[[den attiske kalender|Boedromion]]'' i den tredje måneden av [[den attiske kalender]], sent på sommeren, og varte i ti dager. På den femtende boedromion, kalt for ''agyrmos'', samlingen, erklærte yppersteprestene ''prorrhesis'', begynnelsen på ritualene, og utførte ofringen ''hiereía deúro'', framføre ofrene. ''Halade mystai'', de sjøvendte innvidde, begynte i Athen på den sjette boedromion med de feirende som vasket seg selv i havet ved [[Faliro|Faleron]].

Den syttende boedromion begynte deltagerne Epidauria, en festival for [[Asklepios]] oppkalt etter hans fremste helligdom ved [[Epidauros]]. Denne «festivalen innenfor festivalen» feiret heltens ankomst til Athen med hans datter [[Hygieia]] og besto av en prosesjon som ledet til Eleusinion hvor ''mystai'' var værende hjemme, en stor ofring, og et fest natten gjennom (''pannykhís'').<ref>Clinton, Kevin (1994): «The Epidauria and the Arrival of Asclepius in Athens» i: ''Ancient Greek Cult Practice from the Epigraphical Evidence'', redigert av R. Hägg. Stockholm.</ref>

Prosesjonen til Eleusis begynte ved Kerameikos, gravlunden i Athen, den nittende boedromion fra hvor folk gikk til Eleusis langs det som ble kalt for ''Hierá Hodós'', Ιερά Οδός, «den hellige veg», i feiringen av Iambe (eller Baubo), en gammel kvinne som hadde fått Demeter til smile da hun sørget over tapet av sin datter ved å komme med skitne vitser. Følget ropte «Íakch', O Íakche!» i referanse til Iacchus, muligens et epitet for Dionysos, eller kanskje en egen guddom.

Etter å ha nådd Eleusis var det en dags faste i feiring av Demeters fasting mens hun søkte etter Persefone. Fasten ble brutt ved at man drakk en særskilt drikk gjort av bygg og poleimynte kalt ''kykeon''. Deretter på den 20. og 21. boedromion gikk de innvidde inn i en stor hall som het Telesterion; i sentrum sto Anaktoron («palasset») hvor kun yppersteprestene kunne gå og hvor de hellige gjenstandene var lagret. Før mystai kunne komme inn i Telesterion måtte de resitere: «Jeg har fastet, jeg har drukket kykeon, jeg har tatt fra kisten og etter arbeidet med det lagt det i ''kalathos'' («åpen kurv»).»<ref>I henhold til [[Klemens av Alexandria]]s ''Exhortaton to the Greeks'' (''Formaningen av grekerne''). Se Meyer 1999, s. 18.</ref> Det er antatt at ritualene på innsiden av Telesterion besto av tre elementer: ''dromena'' («ting gjort»), en dramatisk oppføring ave Demeter/Persefone-myten; ''deiknumena'' («ting vist»), viste fram hellige objekter hvor ypperstepresten spilte en sentral rolle, og til sist ''legomena'' («ting sagt»), fortolkninger som fulgte ''deiknumena''.<ref>Brisson/Teihnayi 2004, s. 60</ref> Kombinert var disse tre elementene kjent som ''apporheta'' («det som ikke gjentas»); straffen for å avsløre dem var døden. [[Athenagoras]] fra Athen, [[Cicero]] og andre antikke skribenter siterer at det var for denne forbrytelsen (og andre, som [[ateisme]] og vantro) som [[Diagoras av Melos]] ble dømt til døden (men han flyktet fra den).<ref>Hecht, Jennifer Michael (2003): «Whatever Happened to Zeus and Hera?, 600 BCE-1 CE» i: ''Doubt: A History''. Harper San Francisco. ISBN 0-06-009795-7. ss. 9–10</ref><ref>Robertson, J.M. (1936): ''A History of Freethought, Ancient and Modern, to the Period of the French Revolution'', 4. utg., bind I, Watts, ss. 173-174.</ref> Den tragiske dramatikeren [[Aiskhylos]] skal etter sigende ha blitt anklaget for å ha avslørt hemmelighetene i en del av sine skuespill, men ble frikjent.<ref>''[[Den nikomakiske etikk]]'' 1111a8-10.</ref> Forbudet mot å avsløre kjerneritualet til mysteriene var således absolutt, hvilket er antagelig grunnen til at ettertiden ikke kjenner noe til hva som foregikk der.

Som klimakset på mysteriene finnes det to moderne teorier. Den ene er at prestene var de som avslørte visjonene om den hellige natten, bestående av en ild som representerte livet etter døden, og ulike hellige objekter. Den andre mener at den første teorien er utilstrekkelig for å dekke mysterienes makt og lange levetid, og at erfaringene til de deltagende må ha vært indre og indirekte ved en kraftig psykoaktiv ingrediens som var i drikken kykeon. Se ''Enteogeniske teorier'' nedenfor.

Etter denne seksjonen med mysteriene var ''Pannychis'', en matfest som var fulgt av dansing og munterhet. Dansene skjedde på de rharianske markene og etter hva som ble sagt på det første stedet hvor kornet vokste. En okseofring skjedde også sent den samme natten eller tidlig den neste morgenen. Denne dagen, 22. boedromion, æret de innvidde de døde ved å helle ''[[libation]]'' fra særskilte drikkebeholdere.

Den 23. boedromion var mysteriene slutt og alle dro hjem.<ref>Boardman, Griffin, & Murray (1986): ''The Oxford History of the Classical World''. Oxford University Press.</ref>