Redigerer
De Havilland DH.106 Comet
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
===Teknisk beskrivelse=== [[Fil:De Havilland Comet RAF Museum Cosford (2).jpg|miniatyr|Jetmotorenes karakteristiske luftinntak på vingekanten]] [[Fil:De Havilland DH106 Comet 4 G-APDB Cockpit.JPG|miniatyr|Cockpiten i Comet 4]] Comet hadde et helmetall lavvinget skrog med fire motorer i vingeroten. Det var omtrent like langt som [[Boeing 737]], men hadde færre passasjerseter og dermed bedre komfort. De tidlige versjonene hadde 11 rekker à 4 stoler (Air France) eller i alt 36 plasser (som hadde eget askebeger ved siden) i BOAC-versjonen. Byssa hadde både varm og kald mat, og der var egen bar. Eget herre- og dametoalett og stillere miljø hørte også med. Cockpiten hadde plass til to piloter, mekaniker og navigatør. Strømlinjeprofilen inneholdt flere [[innovasjon|innovative]] elementer som bakoverstrøken vingeprofil med integrerte drivstofftanker og to firehjuls landingsboggier utviklet av fabrikken. Trykkabinen var også tidlig, men propellflyene Boeing 307 og 377 var like tidlige. Flåter var i vingeroten og der var livbelter under alle setene. To par turbojet [[de Havilland Ghost]] 50 Mk.1- motorer satt i vingene tett inntil kroppen. Designet var valgt for å unngå vanskene med ytre motoroppheng, som fugler i inntaket og asymmetrisk trykk. En kunne også holde rorflatene mindre. Til gjengjeld ble konstruksjonen i seg selv tyngre og mer kompleks. Opprinnelig var der påtenkt to [[hydrogen-peroksid]]-celler som ([[JATO]]-boostere) ved høytliggende flyplasser som [[Khartoum]] og [[Nairobi]]. De ble prøvd, men de første 30 flightene viste at de var overflødige. Comet 4 ble verdsatt som ett av de bedre flyene til og fra f.eks. [[Mexico by]]. De nyere Avon-motorene, lav vekt (sammenlignet med [[Douglas DC-8]] og [[Boeing 707]]) og strømlinjer bidro alt i alt til høye ytelser. Vingene har hatt samme form i over 50 år, bare sammenlignbart med Boeings ving for 707/c til 137/E-3. Vedlikeholdsbehov per flytime var lavere enn for propellfly. Metallhuden besto av nye legeringer som var både limt og naglet på plass, noe som hindret spredning av sprekkdannelser fra naglehullene og som sparte vekt. De flyene som ble overlatt [[British Overseas Airways Corporation|BOAC]] i mai 1952 var de til da mest gjennomtestede fly noensinne. Flykroppene var senket under vann og satt under trykk, og utsatt for [[vakuum]] 16 000 ganger tilsvarende ca. 40 000 tjenestetimer. Kabinene tålte det meste opp til noe over forventet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon