Redigerer De Havilland Canada Dash 8 (avsnitt)

== Flytypen i drift ==
[[Fil:Air Nostrum DH8 EC-IBT.jpg|thumb|Dash 8 (EC-IBT) fra [[Air Nostrum]]. {{Byline|Juergen Lehle (2005)}}]]
Dash 8 ble introdusert i en mer eller mindre fordelaktig tid innenfor flyindustrien på [[1980-tallet]], hvor de fleste flyselskapene var under en prosess med å anskaffe nye fly til deres stadig voksende flåte. Den eldre generasjonen av regionale fly fra [[1950-tallet|1950–]] og [[1960-tallet]] nærmet seg pensjonsalderen, noe som førte til store salgstall. Som et resultat av dette fikk de Havilland Canada et problem med å møte etterspørselen med den daværende produksjonen.

I [[1988]] kjøpte [[Boeing]] opp selskapet i et forsøk på å forbedre produksjonen ved DHCs produksjonslokaler på [[Downsview Airport]] i [[Toronto]], samt for å styrke sin posisjon til å konkurrere mot en ny kontrakt for å produsere store interkontinentale passasjerfly for [[Air Canada]]. Dette selskapet var i denne perioden eiet av staten, og både Boeing og [[Airbus]] konkurrerte tungt via politiske kanaler for å få kontrakten. Denne ble til slutt vunnet av Airbus, som fikk en ordre på 34 [[Airbus A330]] og [[Airbus A340]] i en kontroversiell avgjørelse. Påstandene om bestikkelser er i dag kjent som ''«Airbus affair»''. Etter Boeings feilslåtte forsøk la selskapet de Havilland Canada ut for salg. Selskapet ble til slutt kjøpt opp av [[Bombardier]] i [[1992]].

Markedsetterspørselen etter kortdistanses passasjerfly var på denne tiden så stor at [[Aerospatiale]] i [[Frankrike]] slo seg sammen med [[Alenia]] i [[Italia]] til det nye selskapet [[ATR]]. Deres felles mål var å kombinere sin kunnskap for å konkurrere direkte opp mot Dash 8. Resultatet ble [[ATR 42]], og dette var i starten billigere i drift enn Dash 8, før de Havilland Canada svarte med oppdaterte versjoner. Andre selskaper konkurrerte med mindre utgaver av samme konstruksjon, som for eksempel [[Saab 340]] og [[Embraer Brasilia]], men disse ble ikke introdusert før etter at markedet allerede var mettet.

=== Konkurranse mot regionale jetfly ===
[[Fil:De Havilland Canada DHC-8-400 (ANA) 91.jpg|thumb|De Havilland Canada Dash 8 fra [[All Nippon Airways]]]]
Introduksjonen av regionale jetfly forandret salgsbildet. Til tross for at jetfly er dyrere i drift enn [[turboprop]]–fly kan disse operere på strekninger som ikke er skikket for propellfly. Turboprop–fly har et lavere drivstofforbruk og kan operere fra kortere rullebaner enn jetfly, men disse har dyrere kostnader innen motorvedlikehold samt kortere rekkevidde og lavere marsjfart.<ref>{{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.flug-revue.rotor.com/FRheft/FRH9705/FR9705a.htm Flug-revue.rotor.com – Dornier 328JET: The "Real" Regional Jet?] {{Wayback|url=http://www.flug-revue.rotor.com/FRheft/FRH9705/FR9705a.htm |date=20060509050321 }} (Publisert 30. mars 1997)</ref>

Markedet for å erstatte de daværende turboprop–flyene med nye økte igjen på midten av [[1990-tallet]], og de Havilland svarte med å introdusere et nytt og forbedret design under navnet «Series 400». Bombardier hadde allerede da kjøpt opp selskapet og droppet DHC–navnet, slik at den nye serien fikk navnet Bombardier Q400.

Da de høye oljeprisene økte billettprisene på kortdistanseflyvning i 2006 begynte flere flyselskaper som hadde kjøpt regionale jetfly å revurdere turbopropfly, som bruker rundt 30% mindre drivstoff enn regionale jetfly. Selv om markedet ikke er like robust i 2007 som
på 1980-tallet da de første versjonene av Dash 8 ble introdusert, så har salget av både Bombardier Q400 og ATR–seriene økt. Q400 har for øvrig en marsjfart tilnærmet de fleste regionale jetfly, og har med sine moderne motorer og systemer et mindre vedlikeholdsbehov, noe som minsker forskjellen mellom turbopropfly og regionale jetfly.<ref>{{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1655707,00.html Time magazine – Giving Props to the New Turbos] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,1655707,00.html |date=20070826031154 }} (Publisert 23. august 2007)</ref>

Dash 8 Q400 kan gå i overskudd selv med rundt 1/3 av passasjerantallet, noe som gjør flyet attraktivt på ruter med varierende passasjerantall hvor flere seter kan være tomme på enkelte flyvninger. De fleste kortdistanseruter er på mindre enn 500 kilometer, så den tiden man bruker på å taxe, takeoff og lande tar vekk fordelen regionale jetfly har med høyere marsjhastighet. Med en marsjfart på 685&nbsp;km/t tilnærmet jetflyets hastigheter, kan Q400 erstatte disse uten å endre rutetabellene 
.<ref>{{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.q400.com/q400/en/performance.jsp Bombardier Q400 – Performance] {{Wayback|url=http://www.q400.com/q400/en/performance.jsp |date=20071029093922 |df=iso }} Sitat ledsaget av grafiske fremstillinger av ytelser: ''«The Q400’s exceptional cruise speed, placing it on a par with jet block times up to over 400 miles, provides the flexibility needed to fly longer sectors.»'' (Lest 28. oktober 2007)</ref>

Alle Dash 8–modeller levert fra og med andre kvartal i 1996 inkluderer et aktivt lyd og vibrasjonsbekjempelsessystem (Noise and Vibration Suppression, NVS), som ble skapt for å redusere støy og vibrasjoner mot kabinen på høyde med standardene innen jetfly. For å fremheve disse flyenes egenskaper har Bombardier endret navnet på Dash 8–modellene til Q for ''quiet''. (Q100, Q200, Q300 and Q400). Bombardier har valgt ut Q400 i en aggressiv markedsføring, hvor de også startet en [https://web.archive.org/web/20080706133252/http://www.q400.com/ nettside] for å markedsføre flyet.

=== Problemer med landingsunderstellet ===
[[Fil:Tyrolean flight to WNO.jpg|thumb|Dash 8 Q400 (OE-LGF) fra [[Tyrolean Airways]]]]
Den [[12. september]] [[2007]] anbefalte Bombardier at alle Q400–fly med over 10&nbsp;000 landinger skulle bli satt på bakken for at landingsunderstellet kunne bli inspisert etter to ikke–dødelige ulykker på tre dager involverte landingshjul på Q400–serien. Begge disse flyene var operert av [[Scandinavian Airlines System]], som var en tidlig kunde av denne modellen.<ref>{{Språkikon|engelsk|engelsk}} [http://www.nytimes.com/2007/09/13/business/worldbusiness/13bombardier.html?_r=1&ref=business&oref=slogin New York Times.com – About 60 Bombardier Planes Grounded After Crash Landings] (Publisert 13. september 2007)</ref> Dette rammet over 60 av totalt 140 fly av denne typen i aktiv tjeneste, men de flyene som ble operert av både SAS og Widerøe ble satt inn igjen tidlig i oktober 2007.<ref>[http://arkiv.na24.no/NewsItem.asp?ItemID=37735&Title=Ulykkesfly+flyr+igjen NA24.no – Ulykkesfly flyr igjen]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (Publisert 3. oktober 2007, lest 28. oktober 2007)</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/dinside/2007/10/03/513924.html Dagbladet.no – Tar av med ulykkesfly igjen] (Publisert 3. oktober 2007, lest 28. oktober 2007)</ref> SAS har også varslet at de vil kreve erstatning fra Bombardier etter problemene som Dash–flyene har forårsaket.<ref>[http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article1187318.ece?jgo=c1_re&WT.svl=article_title Dagens næringsliv.no – SAS krever Dash-erstatning] (Publisert 24. september 2007, lest 28. oktober 2007)</ref> Landingsunderstellet har for øvrig vist seg for å være en alvorlig svakhet ved modellen, med blant annet fire tilfeller bare i Danmark. Etter et tilfelle i København den [[27. oktober]] samme år, innførte luftfartsmyndighetene i Skandinavia flyforbud for alle Dash 8 Q400–fly.<ref>[http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1410232.ece Nettavisen.no – Får flyforbud] {{Wayback|url=http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1410232.ece |date=20071029114637 }} (Publisert 27. oktober 2007, lest 28. oktober 2007)</ref> ''Se forøvrig notable hendelser og ulykker (under).''