Redigerer Dante Alighieri (avsnitt)

=== Tidligste år og bakgrunn ===
[[Fil:Dante alighieri, Palazzo dei Giudici.jpg|thumb|left|upright|Portrett av Dante, fra en [[fresko]] i Palazzo dei Giudici, Firenze.]]
Dante Alighieri ble født i bydelen San Pier Maggiore i [[Firenze]]. Fødselsdatoen er usikker, men det er antatt å ha skjedd en gang rundt 1265. Det kan utledes av selvbiografiske hentydninger i ''Den guddommelige komedie''. I dens første seksjon, i ''Inferno'', som begynner ''Nel mezzo del cammin di nostra vita'' («Halvveis gjennom livets reise»), noe som antyder at Dante var rundt 35 år gammel ettersom det gjennomsnittlige livsløp i [[Bibelen]] (''[[Salmenes bok]]'', 89:10, ''[[Vulgata]]'') er 70 år gammel; og ettersom han imaginære reise til underverdenen skjer i 1300, var han mest sannsynlig født rundt 1265. En del vers i seksjonen ''Paradiso'' (XXII 151–154) gir også mulige hentydninger om at han var født i [[Tvillingene (stjernetegn)|tvillingenes tegn]]. I 1265 var solen i tvillingenes tegn omtrentlig 11. mai og 11. juni.<ref>Hans fødselsdato er listet som «antagelig i slutten av mai» av Robert Hollander i «Dante» i ''Dictionary of the Middle Ages'', bind 4. I henhold til Boccaccio, skal poeten selv ha sagt at han var født i mai. Se oppslagsord «Alighieri, Dante» i ''Dizionario Biografico degli Italiani''.</ref>

Faren var [[notar]]. Begge foreldre døde tidlig, mens stemoren overlevde Dante. Hans ene søster ble gift med en offentlig utroper, en annen søster med en pengeutlåner, et yrke Dante ikke hadde noe til overs for. I ''Paradiso'', XV, 135 forteller han om sin tippoldefar som ble slått til [[ridder]] av [[keiser]]en og falt i [[andre korstog]],<ref>[[Sigmund Skard]]: ''Dante'' (s. 13-14), Samlaget, Oslo 1972, ISBN 82-521-0084-8</ref> Cacciaguida degli Elisei (ca 1098 - ca 1148<ref>[https://rmc.library.cornell.edu/visionsofdante/glossary.php Cacciaguida degli Elisei]</ref> i [[Palestina (område)|Palestina]]). Dante hevdet at hans familie nedstammet fra [[antikken]]s [[Romerriket|romere]] (''Inferno'', XV, 76). Hans far, Alaghiero<ref name="Trecc">Chimenz, S.A.: [http://www.treccani.it/enciclopedia/dante-alighieri_(Dizionario-Biografico)/ Alighieri, Dante] (italiensk). ''Enciclopedia Italiana''.</ref> eller Alighiero di Bellincione, var en hvit [[Ghibellinerne og guelferne|guelfer]] som ikke opplevde represalier etter at [[Ghibellinerne og guelferne|ghibellinerne]] vant slaget ved Montaperti på midten av 1200-tallet. Det tyder på at Alighiero og hans familie har hatt en prestisje og status som beskyttet dem.

Dantes familie var lojal mot guelferne, en politisk [[allianse]] som støttet [[Den hellige stol|pavedømmet]] og var involvert i et komplekst motsetningsforhold til ghibellinerne, som var støttet av den [[Det tysk-romerske rike|tysk-romerske keiser]]. Hans mor var Berta eller Bella, antagelig et medlem av Abati-familien.<ref name="Trecc" /> Hun døde før Dante var fylt ti, og Alighiero giftet seg snart på nytt, ettersom en enkemann var sosialt begrenset. Den nye hustruen fødte ham to barn, Dantes halvbror Francesco og halvsøsteren Tana (Gaetana). Han ble døpt Durante etter sin morfar, Durante degli Abati, Dante var et kallenavn han selv antok. Som tolvåring ble han lovt bort i [[ekteskap]] til Gemma di Manetto Donati, datteren av Manetto Donati, et medlem av den mektige Donati-familien.<ref name="Trecc" /> Kontraktekteskap ved tidlig alder var svært vanlig og involverte en formell seremoni, inkludert kontrakter som ble signert hos en notar. Men på denne tiden var Dante blitt forelsket i annen, [[Beatrice Portinari]] (også kjent som Bice), som han første gang hadde møtt da han var kun ni år gammel. Året etter at han var blitt gift med Gemma, hevdet han å ha møtt Beatrice igjen; han skrev flere [[sonett]]er til Beatrice, men nevnte aldri Gemma i noen av sine dikt. Den nøyaktige datoen for hans ekteskap er ikke kjent; den eneste sikre informasjonen er at han før sin landflyktighet i 1301 hadde tre barn: Pietro, Jacopo og Antonia.<ref name="Trecc" />

Dante kjempet med guelfernes [[kavaleri]] i slaget ved Campaldino den 11. juni 1289. Denne seieren medførte en reform av [[republikken Firenze]]s grunnlov. På [[1200-tallet]] hadde Firenze rundt 100 000 innbyggere, og var den største i Italia, større enn [[Roma]] og [[Milano]]. Byens vekst skyldtes håndverksindustri og handel. Næringslivets vekst og organisering hadde skapt sosiale motsetninger og konflikter. Håndverkslaugene hadde blitt så mektig at alle som ville delta i politikken måtte tilhøre et [[laug]].<ref>Sinding, Ernst (1963): ''Den guddommelige komedie. En innføring'', Oslo: Universitetsforlaget, s. 12</ref> Dante gikk inn apotekerlauget. I de påfølgende årene er hans navn tidvis nedtegnet for at han har stemt eller talt i ulike råd i republikken. En betydelig del av møtereferatenen for årene 1298–1300 gikk tapt under [[andre verdenskrig]], slik at Dantes deltagelse i byrådene er i dag vanskelig å bedømme.

Gemma fødte flere barn. Skjønt flere andre er siden hevdet å være hans avkom, er det sannsynlig at kun Jacopo, Pietro, Giovanni og Antonia var hans faktiske barn. Antonia ble senere en nonne i Ravenna som tok navnet søster Beatrice. To av sønnene, Jacopo og Pietro, skulle senere oppnå en viss berømmelse for sine kommentarer til farens verk.