Redigerer Danmarks historie (1660–1814) (avsnitt)

=== Arvekongen og de egenrådige stenderne===
I juni [[1658]] henvendte [[København]]s borgmester og råd seg til kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] med ønske om selvstyre og fritak for troppeinnkvartering. Samtidig ønsket de at [[adel]]ens privilegier skulle oppheves og at København skulle få monopol på all handel for [[Sjælland]] og [[Møn]]. Da [[Sverige|svenskene]] den [[10. august]] [[1658]] sto utenfor byen, oppfylte kongen alle ønskene og gjorde samtidig København til fri riksstad og -stand, noe som blant annet innebar at [[toll]] og andre [[avgift]]er som byen ble pålagt skulle godkjennes av borgerne. Likeledes fikk de adgang til [[embete]]r på lik fot med adelen. Grunnen til tildelingen av privilegier var den vanskelige situasjonen; København var landets siste bastion og staten skyldte store summer til københavnske leverandører og pengeutlånere.<ref>{{Harvnb|Cramer-Petersen|1997|s=46–47.}}</ref>

På foranledning av kongen innkalte [[riksråd]]et den [[2. august]] 1660 adelen, [[Presteskap|geistligheten]] og [[borgerskap]]et til et [[Stenderforsamling|stendermøte]]. Landet var nesten bankerott og kongen trengte forsamlingens støtte for nye skatter eller besparelser. Stenderforsamlingens møte begynte 10. august i den store salen på [[Københavns slott]], hvor de tre stendene var samlet. Den nye rikshoffmesteren etter [[Corfitz Ulfeldt]], [[Joachim Gersdorff (1611-1661)|Joachim Gersdorff]], holdt en åpningstale og roste kongens mot og byens motstandsvilje under [[Københavns beleiring|beleiringen]]. Etterpå ble de første forslagene fremsatt; innføring av en forbruksskatt, en forbruksavgift på 8 % og en [[stempelavgift]].

Stendene forhandlet hver for seg. Borgerne og de geistlige tiltrådte forslaget den [[15. september]] på den betingelse at alle stender ble stilt likt; adelen skulle altså også betale. På et fellesmøte [[19. september]] sa adelen ''nei'' og stendene var tilbake ved utgangspunktet.

[[Fil:Hans nansen.jpg|mini|[[Borgermester]] [[Hans Nansen]].]]
Denne debatten var imidlertid allerede blitt overflødig ettersom borgerskapet 15. september hadde vedtatt et forslag med mer vidtgående reformer etter borgerskapets og statens interesser. For fremtiden skulle alle [[len]]sinntekter gå til kongen og [[lensmann]]en skulle i stedet ha en årlig lønn. Adelen og bøndene skulle betale en plogskatt og arvinger skulle betale en arveavgift på 2 %. Statskreditorene skulle nedskrive sine fordringer for å styrke rikets finanser. Samtidig skulle en rekke kongelige embetsmenn avskjediges.

[[Vornedskab]]et og [[ægten]], den gratis hovkjøringen, skulle avløses av en pengeavgift som Christian IV allerede hadde prøvd å innføre. Hæren skulle bestå av frivillige soldater som skulle avlønnes av de bønder som ville betale seg bort fra militærtjeneste. Flåten skulle primært bestå av armerte handelsskip og riket skulle først og fremst beskyttes utenfra med [[diplomati]]ske [[allianse]]r. [[Kjøpstad|Kjøpstedene]] kunne glede seg over at tollen mellom landsdelene skulle oppheves, lensmannens innflytelse på valget av borgermestre og rådsmenn ble avskaffet og kjøpstedene skulle ha enerett på all handel i sitt område. Hver provins skulle ha en representant med fri adgang til kongen og riksrådet og det skulle holdes årlige provinsborgermøter og intet viktig kunne bestemmes uten stendenes samtykke.

Forslaget ble aldri innlevert, antakelig fordi københavndelegasjonen aldri ville ha godkjent det, da det blant dem var mange kreditorer som ikke ville nedskrive fordringene sine. Dessuten ville nok ikke kongen ha brydd seg om den dårlig skjulte hentydningen til at hoffet hadde for mange ansatte. Forslaget dukket imidlertid opp igjen den [[20. september]] i en forkortet utgave hvor hoff- og militærbesparelsene, oppfordringen til kreditorene samt arveavgift og stenderstyret var utelatt. Men da noen av provinskjøpstedene fastholdt det opprinnelige forslaget, ble det nye forslaget heller ikke innlevert.

Om adelen fanget opp denne splittelsen i borgerskapet vites ikke, men den kom selv hurtig med sitt skatteutspill. Nå ville den i stedet for forbruksskatten betale 1½ daler for hver av sine tjenere. Borgerskapet svarte at de likeledes gjerne ville betale de 1½ daler for sine tjenere, men så ville de heller ikke betale forbruksskatten. Likheten var altså viktigere enn betalingen. 
Da borgerskapets representanter fornemmet at adelen muligens snart ville gå med på forbruksskatten, fremsatte de 20. september-forslaget som inneholdt lensreformen, som var helt uakseptabel fra adelens synspunkt. Denne taktikken virket og den [[30. september]] tilbød adelen å betale en forbruksavgift. Det nye forslaget inneholdt høyere takster enn de andre stendene hadde godkjent og da regjeringen samtidig som tillegg til dette hadde vedtatt en stempelavgift, som ensidig rammet borgerskapet, sa både borgerne og de geistlige nei. Stempelavgiften ble unngått ved at Københavns borgmester den [[7. oktober]] nektet å offentliggjøre forordningen om avgiften.

[[Fil:Arvehyldningen 1660.jpg|mini|300px|Arvehyllingen i [[1660]]. {{byline|[[Wolfgang Heimbach]]|type=Malt av}}]]
I et møte dagen etter fremsatte Københavns borgermester, [[Hans Nansen]], et forslag for borgerskapets representanter om at man skulle tilby Frederik III riket som arverike. Geistlighetens representantskap støttet borgernes forslag og sammen fremla de det for rikshoffmesteren. Forslaget skulle behandles av riksrådet. Men riksrådet visste at det ville bety slutten på deres egen makt om den ikke fritt kunne velge kongens etterfølger og nølte med svaret. Da det fortsatt ikke var kommet noe svar den [[10. oktober]], gikk de to andre stendene i fellesskap i demonstrasjon til rådstuen for å kreve et svar. Rådets førstemann sa nei med den begrunnelse at riksrådet ikke var fulltallig. Derfra gikk de til kongen, som erklærte at han ville svare dagen etter. Samme kveld ble Københavns [[byport]]er stengt. Dersom noen ville ut av byen, skulle de henvende seg til Hans Nansen. Det ble innført skjerpet bevæpning for å forhindre at noen forlot byen uten tillatelse og utenfor havnen lå skip for å forhindre flukt via sjøveien.

Den [[13. oktober]] ga riksrådet endelig opp, og samme dag nedsatte kongen et utvalg bestående av representanter fra de tre stendene. Utvalget skulle foreslå hva som skulle skje når valgkongedømmet var avskaffet. Det kunne de ikke bli enige om. Bortsett fra et forslag om annullering av [[håndfestning]]en overlot de til kongen å sørge for det videre forløp. Den [[16. oktober]] ble håndfestningen avskaffet og to dager etter kunne Frederik III motta arvehyllingen på en tribune foran [[Børsen (København)|Børsen]]. For å kunne si at hele det danske folk hadde gjort kongen til sin arveherre, var det innkalt noen bønder fra [[Amager]] til å avlegge eden på vegne av bondestanden.<ref>{{Harvnb|Scocozza|Jensen|1999|s=148–149.}}</ref>