Redigerer Danmark (avsnitt)

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Danmarks geografi}}
[[Fil:KarleboL.jpg|thumb|left|52,6 % av Danmarks landareal utgjøres av [[dyrket mark]], slik som her i [[Karlebo]].<ref name="CIA" />]]

Danmark er det minste og sørligste av de nordiske landene (men tettest befolket med 129 innbyggere pr. kvadratkilometer), like nord for sitt eneste naboland, [[Tyskland]], sørvest for [[Sverige]] og sør for [[Norge]]. Danmark regnes som et [[Skandinavia|skandinavisk]] land, selv om det ikke hører til Den skandinaviske halvøy. Vest for Danmark ligger [[Nordsjøen]], mens [[Østersjøen]] ligger i sørøst. Mellom Danmark og Sverige ligger [[Øresund]] og [[Kattegat]], mens [[Skagerrak]] skiller Danmark fra Norge.

Danmark består av halvøya [[Jylland]] og [[Liste over danske øyer|443 navngitte øyer]]. Pr. 2009 er 72 av disse bebodde,<ref name="statistikkbanken-øyer" /> og de største er [[Sjælland]] med over 2,1 millioner innbyggere [[Vendsyssel-Thy]] og [[Fyn]], men øyene med størst befolkningstetthet er Sjælland og Amager - henholdsvis 325 og 1900 innbyggere pr. kvadratkilometer (København ligger på disse øyene). Øya [[Bornholm]] ligger øst for resten av landet i Østersjøen. [[Ertholmene]] med Østerskær nordøst for Bornholm er det østligste landområde i Danmark.

=== Landskapstyper og geologi ===
[[Fil:MonsKlint.JPG|thumb|[[Møns Klint]] er Danmarks høyeste [[klint]], og faller opp til 120 meter ned i havet.]]
Det danske landskapet preges av flatt, mildt lavland, med enkelte bakker, [[klint]]er og [[klitt]]er særlig langs kysten. Men det finnes også mange områder med bakkelandskap. På Jylland finner vi blant annet [[Rebild Bakker]] i [[Rold Skov]] og området rundt [[Skamlingsbanken]] i Sønderjylland. Landskapet sydøst for [[Silkeborg]] i retning [[Horsens]] og [[Skanderborg]] inneholder de høyeste bakkene i Danmark, som [[Ejer Bavnehøj]], [[Møllehøj]], [[Yding Skovhøj]] og [[Himmelbjerget]]. Også områdene [[Svanninge Bakker]] og [[De Fynske Alper]] på [[Fyn]] er preget av markante bakker. [[Møns Klint]] på øya [[Møn]] er Danmarks største naturattraksjon.

[[Geologi]]sk består mesteparten av Danmark av unge avleiringer fra [[Kritt (geologi)|kritt]], [[tertiær]] og [[kvartær]]. De fleste bergartene er løse, og høydedragene i landet er dannet ved at isbreer under [[Weichsel-istiden|siste istid]] skjøv de løse bergartene sammen i hauger og rygger. Over Bornholm, øyene, Jylland og utover i [[Nordsjøen]] går det en grunnfjellrygg, Fyn–Ringkøbing-ryggen. Den følger den danske seksjonen av [[Thornqvist-forkastningen]], en sprekkedannelse som går sørøstover helt ned til Ukraina. Fortsettelsen av denne danner skillet mellom den nordlige og sydlige delen av Nordsjøen, og det er i fortsettelsen av bassenget syd for denne ryggen eller i riften midt i Nordsjøen at de danske petroleumsforekomstene ligger.<ref name="SNL-geologi" />

=== Vann og vassdrag ===

Danmark har ca. {{formatnum:65000}} åpne [[vannløp]]. Omtrent halvparten av disse er naturlige, mens resten er kunstig opparbeidede grøfter og kanaler.<ref name="vandløb" /> Danmarks lengste elv er [[Gudenå]], på omtrent 160&nbsp;km. Andre danske elver av en viss størrelse er [[Odense Å]], [[Vidå]], [[Skjern Å]] og [[Suså (elv)|Suså]].

Det er totalt {{formatnum:1032}} navngitte [[innsjø]]er i Danmark med et samlet areal på ca. 700&nbsp;km². Dypest er [[Furesø]] med 36 m, mens [[Arresø]] er størst i areal med 39,5&nbsp;km². Blant de andre større danske innsjøene er [[Esrum Sø]], [[Stadil Fjord]], [[Mossø]], [[Saltbæk vig]] og [[Tissø]].

Danmark har en rekke [[fjord]]er, selv om denne betegnelsen blir langt videre brukt på dansk enn på norsk. [[Limfjorden]] er kanskje den mest kjente, og er et 180&nbsp;km langt sund som forbinder [[Nordsjøen]] (i Danmark ofte kalt [[Vesterhavet]]) med [[Kattegat]]. Andre kjente danske fjorder er [[Roskilde Fjord]] og [[Ringkøbing Fjord]].

=== Klima ===
Danmark har et [[temperert klima]]. Som beliggende ved [[Nordsjøen]] nyter landet godt av nærheten til [[Golfstrømmen]], og har relativt sett kjølige somre med middeltemperaturer på omkring 16&nbsp;℃ og milde vintre med middeltemperaturer på omkring 0,5&nbsp;℃. Danmark har også en del vind, spesielt om vinteren.<ref name="Store Danske-klima" /> Høstmånedene september til november har mest regn med et syttitalls mm hver, mens februar er måneden med minst nedbør med normalt 38&nbsp;mm.<ref name="dmi.dk" />

Det er kun mindre regionale klimaforskjeller innenlands i Danmark. Temperaturene forandrer seg lite fra sted til sted, men ligger noe lavere i områdene lengst vekk fra havet. Om sommeren har Sydsjælland og [[Lolland]]-[[Falster]] de høyeste gjennomsnittstemperaturene. I kystnære strøk er forskjellen mellom sommer og vinter mindre på grunn av havets utjevnende virkning. Også nedbøren er relativt stabil fra sted til sted; mens områdene ved [[Storebælt]] har minst med ca. 500&nbsp;mm årlig har de sydlige delene av Midtjylland mest med noe over 900&nbsp;mm.<ref name="Store Danske-klima" />

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Grib skov.jpg|thumb|Nyutsprungne [[Bøkefamilien|bøketrær]] i [[Grib Skov]] på Nordsjælland. {{Byline|Malene Thyssen. }}]]
Geologisk sett har det gått kort tid siden siste istid, noe som innebærer at utviklingen av arter ikke er avsluttet. Dessuten setter [[topografi]]en vilkårene innenfor små avstander. Og endelig er det [[jord]]smonnet som setter betingelsene for plantevekst på et gitt sted. I tillegg til alt dette må man se påvirkningen fra tusener av års jordbruk og snart 150 års industrialisering med alt dette har betydd for floraens vilkår.

Grunnleggende hører imidlertid Danmark til i et stort område som strekker seg fra [[Atlanterhavet]] og helt inn til [[Ural]], hvor den potensielle vegetasjonen er [[Temperert lauvskog|blandet løvskog]]. Danmark har ikke [[urskog]], men [[Draved skov]] og [[Suserupskovene]] er naturskoger hvor den menneskelige påvirkningen har vært minimal. Hvis man vil oppleve hvordan det danske landskapet har sett ut før landbrukets tid, må man reise til [[Białowieżaskogen]] i det østlige [[Polen]].

Når man ser bort fra [[Sanddyne|klitter]], [[innsjø]]er, [[elv]]er og havskrenter, er resten av Danmarks natur i virkeligheten et sammenhengende [[kulturlandskap]] hvor alt er resultatet av tilsiktet og utilsiktet menneskelig påvirkning. Det gjelder [[biotop]]er som [[mose]], [[eng]], [[hede]], [[beite]], [[åker]] og dyrket [[skog]] samt naturligvis [[park]]er og [[hage]]r. Floraens sammensetning består derfor av et sett ''muligheter'' som er skapt av naturbetingelsene og noen ''begrensninger'' som settes av menneskenes aktiviteter. I tillegg til det direkte presset fra dyrking og forurensing utsetter utbyggingen av [[infrastruktur]]en floraen for en stadig mer omfattende oppsplitting i områder som holdes atskilt og som blir mindre og mindre. Det medfører at spredning og vedlikehold av [[Genbasseng|genpuljer]] innenfor en art blir mer og mer umulig. Dette er den egentlige bakgrunnen for at mange arter er truet eller utdødd i Danmark.<ref name="rødliste" />

=== Landemerker og geografiske ytterpunkter ===
[[Fil:Himmelbjerget 2005 (edit).jpg|thumb|Inntil 1847 trodde man at [[Himmelbjerget]] (147 moh.) var Danmarks høyeste punkt. Stedet er fortsatt et populært utfartssted. {{Byline|Thomas Bredøl}}]]

Danmarks nordligste punkt er [[Skagen]]s odde (Skagens nordstrand) på 57° 45' 7<nowiki>''</nowiki> nordlig bredde, det sørligste er [[Gedser Odde]] (Falsters sørspiss) på 54° 33' 35<nowiki>''</nowiki> nordlig bredde, det vestligste [[Blåvandshuk]] på 8° 4' 22<nowiki>''</nowiki> østlig lengde, og det østligste [[Christiansø]] (Østerskær) på 15° 11' 55<nowiki>''</nowiki> østlig lengde.

Danmarks laveste punkt er [[Lammefjord]], &minus;7,5 [[moh.]] Det høyeste naturlige punktet [[Møllehøj]] ligger 170,86 moh., fulgt av [[Yding Skovhøj]] (170,77 moh.), dernest [[Ejer Bavnehøj]] (170,35 moh.). [[Himmelbjerget]] ligger 147 meter over havet.

Et av Danmarks mest kjente menneskeskapte høye punkter er [[Storebæltsbroen]] som rager 254 moh. Allikevel er det Rø-senderen, en tv-, radio- og mobilmast, som er plassert midt på [[Bornholm]], rett ved byen Årsballe, som er Danmarks absolutt høyeste faste punkt. Senderens topp er 431 meter over havet. Selve tårnet er 315,5 meter høyt.