Redigerer Daniels bok (avsnitt)

== Forfatterskap ==
[[Fil:Porphyry.jpg|thumb|Den nyplatonske filosofen [[Porfyrios]] var den første som tvilte på den tradisjonelle oppfatningen av ''Daniels bok''s opprinnelse.]]
Blant jøder og kristne har man så langt tilbake som man dokumentere vært overbevist om at ''Daniels bok'' har blitt skrevet under landflyktigheten i Babylon på 500-tallet f.Kr.<ref>I Daniels bok omtaler Daniel selv som forteller i 7:2, 8:1, 8:15, 9:2, 10:2 og i 12:5-8</ref> Denne oppfatningen ble først betvilt av filosofen [[Porfyrios]] (233-305 e. Kr.) som i 15 bind rettet et voldsomt angrep på kristendommen og blant annet mot ''Daniels bok''.<ref>Young, Edward J. (1949): ''The Prophecy of Daniel'', Grand Rapids, Michigan. ISBN 0-8028-3312-8. ss. 317-320.</ref> Porfyrios forsøkte å sortere ut alt som var overnaturlig fra [[Bibelen]], og hevdet at ''Daniels bok'' var skrevet av en palestinsk jøde og måtte være skrevet etter [[Antiokus IV Epifanes]] (som styrte i 175-164 f.Kr.) ettersom den i detaljer beskrev historiens gang fra landflyktigheten og fram til denne tid i kapittelet 11. Denne kritikken ble tilbakevist av kirkefedrene, men ble uansett tatt opp igjen av filosofen [[Spinoza]]. ''Daniels bok''s ektehet ble siden ikke dratt i tvil for alvor før på begynnelsen av [[1700-tallet]]. To retninger har siden dominert debatten; den ene fastholder at Daniel var guddommelig inspirert av Gud og profeterte Guds budskap; og den andre anser at boken har vært et forfalskning (eller skrevet under falske forutsetninger) av en ukjent jøde i Antiokus' tid, særlig grunnet de nøyaktige gjengivelser. Den sistnevnte holdningen har siden vært toneangivende blant moderne teologer.<ref>Young, 1949, ss. 24-25.</ref>

=== Makkabeisk forfatter ===
Den tradisjonelle oppfatningen er at Daniel selv er den opprinnelige forfatteren av ''Daniels bok'', men det blir avvist av forskere som ikke aksepterer bokens profetier.<ref name="Nelson, 328"/> Disse forskerne ser på ''Daniels bok'' som en [[pseudepigrafi]] datert til rundt 165 f.Kr. og som handler hovedsakelig om [[Makkabeerne|den makkabeiske perioden]] og styret til [[Selevkidriket]]s kong [[Antiokos IV Epifanes]] på 100-tallet f.Kr.<ref>Dillard & Longman (1995): ''An Introduction to the Old Testament'', Apollos, ss. 329-350.</ref> De som deler denne oppfatningen inngår i den makkabeisk tese i analysen av ''Daniels bok''.<ref>Miller, Stephen R. (1994): ''Daniel'' (null ed.). Nashville, Tenn.: Broadman & Holman. ISBN 9780805401189. s. 94.</ref> Fortellingene i kapitlene 1-6 er betraktet som en litterær [[sjanger]] av [[legende]]r som er eldre enn visjonene i kapitlene 7-12. Visjonene i den siste halvdelen av ''Daniels bok'' er teoretisert til å ha blitt skrevet av en anonym forfatter i makkabeiske perioden og som satte sammen legendene med visjonene til en bok på 100-tallet f.Kr. I henhold til dette synet er dens hensikt ikke å bli lest som en profeti av [[Vesten]]s politiske historie ellers om en [[eksatologi]]sk framtid.<ref>Collins 2002, s. 2</ref>

;Anonym forfatter 
Den britiske teologen [[Norman W. Porteous]] var den første til å postulere at en anonym forfatter skrev boken i løpet av forfølgelsene under Antiokos IV. I henhold til denne teorien tilskrev den anonyme forfatteren disse hendelsene til Daniel som profetier som den anonyme forfatteren var vitne til på 100-tallet f.Kr.<ref>Redditt, Paul L. (1999): ''Daniel: based on the New Revised Standard Version''. Sheffield: Sheffield Academic Press. ISBN 9781841270098. s. 102</ref><ref>Longman III, Tremper & Garland, David E. red. (2009): ''Daniel-Malachi'' (rev. utg.). Grand Rapids, Mich.: Zondervan. ISBN 9780310268932. s. 115</ref> Den britiske lingvisten [[Paul Roche]] har observert at forfatteren omgir seg med feiltakelser og [[anakronisme]]r og benytter seg av Daniel som symbol på troende jøder som tjener [[Jahve]], og benytter seg av ulike [[Hedendom|hedenske]] konger som symbol på hedendommen.<ref name="Roche, 342">Roche, Paul (2001): ''The Bible's greatest stories''. New York: New American Library. ISBN 9780451528216. s. 342</ref> Samtidig anerkjennes det at forfatteren av ''Daniels bok'' er kjent med kongehistorien i [[Midtøsten]] fra 500- til 100-tallet f.Kr.<ref name = "Tyndale, 352"> Tyndale 2001, s. 352</ref> men ettersom forfatteren også framviser et ufullstendig og feilaktig syn på de historiske detaljer på andre halvdel av 500-tallet f.Kr., Daniels tid, støtter slik ubalanse teorien om at boken ble skrevet på en langt senere dato enn hva den tradisjonelle oppfatningen hevder.<ref name = "Tyndale, 352"/>

;Oppmuntring under byrdene
Porteous og Roche er enige om at ''Daniels bok'' er komponert av folkelige fortellinger som ble benyttet for å befeste jødisk tro i løpet av en tid med store forfølgelser og undertrykkelse av det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[Selevkidriket]] rundt fire århundrer etter det babylonske fangenskapet.<ref name="Roche, 342"/><ref>Porteous, Norman W. (1965): ''Daniel : a commentary''. Philadelphia: Westminster Press. ISBN 9780664223175. s. 88</ref> James VanderKam og Peter W. Flint har forklart fortellingene om Daniel og hans tre venner i [[Babylon]] under landflyktigheten som en oppmuntring for leserne om å forbli trofaste og troende på Gud og nekte å inngå kompromisser med undertrykkerne, og tilbød en utsikt til triumf over ondskap og avgudsdyrking (andre religioner enn den jødiske). Disse temaene kan ha oppmuntret [[Qumran|Qumran-konvenanterne]] som ble forfulgt av andre [[jøder]] og dessuten truet av [[hellenisme]]n (den greske kultur).<ref name="VanderKam 2002 137"> VanderKam 2002, s. 137</ref> En konservativ tilnærming ved Joyce G. Baldwin har imidlertid argumentert for at «gamle, autentiske fortellinger ville ha gitt trøst til de som led i senere generasjoner langt mer overbevisende enn en bok med nye lignelser.»<ref name="Baldwin 1978" > Baldwin 1978, s. 127</ref>

;Datering til hellenistisk tid
Tilstedeværelsen av tre lånord som kun opptrer i ''Daniels bok'' kapittel 3 har fått de som støtter en sen datering til å hevde at boken må ha blitt skrevet etter [[Aleksander den store]]s erobring av [[Orienten]], fra 330 f.Kr. De mener det ville være umulig for greske lånord å ha funnet sted to århundrer tidligere.<ref name = "Tyndale, 352"/> Lånordene er alle relatert til musikalske begreper. [[Frank Gaebelein]] har argumentert at ved at ingen andre greske lånord eksisterer støtter teorien om at ''Daniels bok'' ikke ble skrevet i [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske sivilisasjonen]]. Gaebelein hevdet at «det er ufattelig at greske begreper for regjering og administrasjon ikke ville ha blitt adoptert inn i arameisk i løpet av det andre århundre f.Kr.»<ref name="Gaebelein, 21"> Gaebelein, Frank E. (1985): ''The Expositor's Bible Commentary'', Vol. 7, Zondervan, s. 21.</ref> Selv [[John Goldingay]], en framtredende talsmann for en sen datering, innrømmer at «greske ord nødvendiggjør neppe en meget sen datering.»<ref>Goldingay, John E. (1989): ''Daniel'', Word Biblical Commentary, 30; Dallas: Word Books, s. xxv.</ref> Den tidligste kjente bruken av det [[gresk]]e ordet  ''symphonia'' er datert tilbake til [[Pythagoras]], født på 500-tallet f.Kr., som har benyttet begrepet. [[Adjektiv]]isk bruk av ''symphonia'' i betydningen «unisont» eller «i samklang» er funnet i ''Hymni Homerica, ad Mercurium 51''; begge tilfeller dateres fra 500-tallet f.Kr.<ref name="Baldwin 1978" /><ref name="Stimilli 2005">Stimilli 2005</ref>

;Qumran 4QDan<sup>c</sup>
Bruken av [[arameisk]] var også populært på 100-tallet f.Kr. og ble i omfattende grad snakket av jøder i [[Israels land]] i [[Midtøsten]]. Med oppdagelsen av [[Dødehavsrullene|dødehavsrullen]] [[4QDanc|4QDan<sup>c</sup>]] i [[Qumran]], datert til 125 f.Kr., har ikke forsikret kritikerne at ''Daniels bok'' ble skrevet på 100-tallet f.Kr. Selv kritikeren G.R. Driver anerkjenner at «tilstedeværelsen og populariteten til Daniel-manuskriptet ved Qumran» er i konflikt «med det moderne synet som fremmer sen datering av Daniel-komposisjonen.» [Wegner, 116] Denne skriftrullen inneholder den eldste referansen til Daniel, kun som en forkortet tekst: en bønn av Daniel ved (9:4b-19). Strengt talt kvalifiserer ikke 4QDan<sup>c</sup> som en kopi av boken.<ref name="VanderKam, 138"> VanderKam 2002, s. 138</ref>

;Støtte for tidligere forfatterskap
Eksempelvis Kenneth Kitchen, Louis F. Hartman og Alexander Di Lella daterer den arameiske delen mer bredt innenfor den persiske perioden (det vil si før 330-tallet f.Kr.), basert på andelen [[persisk]]e [[lånord]].<ref>Lella, a new translation with notes and commentary on chapters 1-9 by Louis F. Hartman. Introd., and commentary on chapters 10-12 by Alexander Di Lella (1983): ''The Book of Daniel'' (1. red. 3. trykk. red.). New York [u.a.]: Doubleday. ISBN 9780385013222. s. 197.</ref> Det er rundt 19 persiske lånord som inntreffer i de arameiske delene av ''Daniels bok''.