Redigerer Daniel Day-Lewis (avsnitt)

== Skuespillerkarriere ==
=== 1980-årene ===
Elleve år etter sin spede skuespiller-debut, fortsatte han med en liten rolle i fillmen ''[[Gandhi (film)|Gandhi]]'' ([[1982]]) som "Colin", en bølle som mobber hovedpersonen, bare for så å bli irettesatt av sin strenge mor. I [[1984]] hadde han en [[birolle]] som kompliserte, men lojale "John Fryer" i ''The Bounty'', der han blant andre spilte mot [[Mel Gibson]]. Etter denne filmen begynte han å arbeide i ''Royal Shakespeare Company'', og spilte Romeo i ''[[Romeo og Julie]]''. Han begynte etter hvert å hate karakterer, og beskrev rollefiguren som en "idiot".

Hans neste scenerolle var som "The Count" i en sceneversjon av ''[[Dracula]]'' der han fremstod med farget hvitt hår, for å minne om ''[[Nosferatu]]''. Han lot håret vokse til en rolle i ''My Beautiful Laundrette''. Day-Lewis ble mer kjent da filmen ble sluppet samtidig med ''A Room with a View'' ([[1986]]), der han spilte en helt annen karakter, [[forlovelse|forloveden]] til hovedpersonen spilt av [[Helena Bonham Carter]].

I [[1987]] fikk Day-Lewis hovedrollen i [[Milan Kundera]]s film ''The Unbearable Lightness of Being'', der han spilte mot [[Lena Olin]] og [[Juliette Binoche]], som en [[Tsjekkia|tsjekkisk]] doktor som har et hyperaktivt og utelukkende fysisk sexliv, men som blir kastet inn i kaos når han tillater seg å bli emosjonelt involvert med en kvinne. Under den åtte måneder lange filmingen lærte han seg [[tsjekkisk]] og for første gang oppførte han seg også som karakteren utenfor settet under hele filmingen.<ref name="OnlineBio" />

Day-Lewis brukte sin personlige versjon av "method acting" i full bruk i 1989 med sin rolletolkning av "Christy Brown" i [[Jim Sheridan]]s film ''[[Min venstre fot]]'' som ga ham flere priser, inkludert en [[Oscar]] for Beste mannlige skuespiller. Under filmingen kom noen av hans eksentriske sider til syne da han nektet å gå ut av karakteren. Han spilte en sterkt [[handicap]]pet karakter på skjermen, og Day-Lewis krevde å bli trillet rundt på settet i sin [[rullestol]], og medarbeidere måtte løfte ham over [[kamera]] og annet utstyr, alt for at han kunne få innsikt i alle aspektene ved Christy Browns liv, inklusive forlegenheten.<ref name="Fires" /> Han brakk to [[ribben]] under filmen fordi han satt bøyd sammen i rullestolen i så mange uker.<ref name="Makingof">''An Inspirational Journey: The Making of My Left Foot''. DVD. Miramax Films, 2005.</ref>

Daniel Day-Lewis returnerte til scenen for å arbeide sammen med [[Richard Eyre]], som ''[[Hamlet]]'' ved Royal National Theatre, men kollapset midt i en scene, der [[spøkelse]]t av Hamlets far først viser seg for sin sønn. Han begynte å [[gråt]]e ukontrollert, og nektet å gå tilbake på scenen. Hans erstatter, den da ukjente [[Jeremy Northam]] avsluttet det lille som var igjen av produksjonen. Et [[rykte]] som oppstod rundt hendelsen sa at Day-Lewis hadde sett spøkelset til sin egen far,<ref name="OnlineBio" /> selv om hendelsen offisielt ble sagt å være utmattelse. Han bekreftet senere på det britiske kjendis-programmet ''Parkinson'' på TV-kanalen ITV at ryktet var sant. Han har aldri opptrådt på en teaterscene siden.

=== 1990-årene ===
I [[1992]], tre år etter å ha vunnet en [[Oscar]], kom ''[[Den siste mohikaner]]''. Day-Lewis' forarbeide til denne rollefiguren ble godt kjent; han drev med [[vektløfting]] og lærte å leve av land og skog der hans karakter levde, bodde, [[jakt]]et og [[fiske]]t. Han bar til og med en Kentucky-[[rifle]] alltid under filmingen for å forbli som karakteren, og lærte seg å flå skinnet av dyr.

Selv om denne filmen ga ham en enda større kjendis-status, foretrakk Day-Lewis mindre «Hollywood-filmer» som ''The Age of Innocence'' sammen med [[Michelle Pfeiffer]] og regissert av [[Martin Scorsese]]. Han jobbet sammen med Jim Sheridan igjen på filmen ''[[I fars navn]]'', der han spilte [[Gerry Conlon]], en av [[Guildford Four]] som ble feilaktig fengslet for et [[bombe]]angrep utført av [[Provisional IRA]]. Han gikk mye ned i vekt for rollen, beholdt sin nordirske aksent både på og utenfor settene i filmen, og tilbrakte lang tid i en fengselscelle. Han insisterte også på at medskuespillerne skulle kaste kaldt vann på ham og kjefte hardt på ham. Filmen ga ham hans andre nominasjon til [[Oscar]], hans tredje BAFTA-nominasjon og hans andre [[Golden Globe]]-nominasjon.

I [[1996]] spilte Day-Lewis i filmversjonen av ''[[The Crucible]]'' basert på skuespillet av [[Arthur Miller]], der han spilte mot [[Winona Ryder]]. Han fulgte det opp med Jim Sheridans ''[[The Boxer]]'' der han spilte en tidligere [[boksing|bokser]] og [[IRA]]-medlem som ble sluppet fri fra fengsel. Hans forberedelser til den filmen omfattet trening i to år sammen med tidligere bokse-verdensmester [[Barry McGuigan]].

Etter ''The Boxer'' forlot Daniel Day-Lewis skuespill, tok noen [[sabbatsår]] og returnerte til sin gamle [[lidenskap]], å arbeide med tre. Han flyttet til [[Firenze]] i [[Italia]], der han ble interessert i [[skomaker]]-yrket, og ble [[lærling]] som [[skomaker]], i en periode der hans eksakte oppholdssted og beskjeftigelse ikke er offentlig kjent.<ref name="NYTimes">[http://movies2.nytimes.com/gst/movies/filmography.html?p_id=17559&mod=bio New York Times Biography]. ''[[The New York Times]]''. [[27. februar]], [[2006]].</ref> Som en konsekvens av at lite eller ingenting er kjent fra denne perioden, har rykter sagt at i bytte for opplæring som skomaker, skal Day-Lewis ha gitt sin skomakermester timer i skuespill. Det har også gått rykter om at etter at Day-Lewis reiste, begynte skomakeren en karriere som en omreisende Commedia dell'Arte performer – et yrke som mangedoblet hans inntekter. Day-Lewis har nektet å kommentere disse ryktene, og har bare sagt at «''Laurencino (skomakeren) var en mann med mange talenter''».

=== 2000-årene ===
Etter et fravær på nesten fem år, returnerte Day-Lewis til skuespill i filmen ''[[Gangs of New York]]'', en film regissert av [[Martin Scorsese]], og produsert av [[Harvey Weinstein]]. Han spilte der rollen som gjenglederen Bill the Butcher (som ironisk nok har et rendyrket hat for [[Irland]] og det irske folket), han spilte sammen med [[Leonardo DiCaprio]], som spiller Bills unge protegé. Han begynte sin langvarige, selvdisiplinerte prosess med å ta timer som [[slakter]], og under filmingen var han aldri ute av rollen (inkludert å snakke med New York-aksent). Under filmingen fikk han [[diagnose]]n [[lungebetennelse]]. Han nektet å ta på seg en varmere jakke, eller å ta behandling, fordi det ikke ville stemt med perioden. Han ble etter hvert overtalt til å motta legehjelp. Hans rolletolkning skaffet ham hans tredje [[Oscar]]-nominasjon, og en BAFTA Award for Beste Skuespiller.

Etter ''[[Gangs of New York]]'', ba Day-Lewis' kone, [[regissør]] [[Rebecca Miller]], ham om å spille i filmen ''The Ballad of Jack and Rose'', der han spilte en døende mann med sterk anger over hvordan hans liv hadde utviklet seg, og hvordan han hadde oppfostret sin datter. Under innspillingen levde han adskilt fra sin kone, for å oppnå den "isolasjonen" som han trengte for å fokusere på sin karakters virkelighet.<ref name="WashingtonPost" /> Filmen fikk blandet mottagelse, men Day-Lewis fikk nesten uten unntak ros for sin rolletolkning.

I [[2007]] spilte Day-Lewis i [[Paul Thomas Anderson]]s versjon av [[Upton Sinclair]] roman ''[[Oil!]]'', med tittelen ''[[There Will Be Blood]]''.<ref name="Variety">Fleming, Michael and Mohr, Ian. [http://www.variety.com/article/VR1117936317? ''There Will Be Blood'' announcement]. ''Variety''. [[25. februar]] [[2006]].</ref> Day-Lewis fikk en ''Screen Actors Guild Award'' som beste skuespiller for rollen, og han vant [[Golden Globe]], ''Critic's Choice Award for Best Actor'', en BAFTA-pris og senere vant han også sin andre [[Oscar]]-pris for filmen. Day-Lewis dediserte Screen Actors Guild-prisen sin til den nylig avdøde [[Heath Ledger]], og senere ved en [[pressekonferanse]] ved [[filmfestival]]en i [[Berlin]], refset han media for sin rolle etter [[Heath Ledger|Ledgers]] død: 
:«''Akkurat nå kan jeg ikke si at jeg er spesielt entusiastisk ved tanken på at jeg skal fyre mer oppunder det som allerede er en skrekkelig, usømmelig og overdimensjonert dekning av hans død''» og «''Det vil til slutt komme en tid der folk bare vil huske at han var en flott mann som gjorde en god del glimrende arbeid og at vi fikk se ham gjøre store ting''»<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.side2.no/film/article1592436.ece Side2: Heaths død ble et jævla sirkus].</ref>

I [[2008]] spilte han hovedrollen i innspillingen av [[musikal]]en ''[[Nine (film)|Nine]]'' sammen med [[Oscar]]-vinnerne [[Nicole Kidman]], [[Marion Cotillard]], [[Penélope Cruz]], [[Judi Dench]] og [[Sophia Loren]], med [[Oscar]]-nominerte [[Kate Hudson]] og [[Grammy Award]]-vinner [[Stacy Ferguson|«Fergie»]] i biroller. Filmen hadde premiere i november [[2009]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.side2.no/film/article2643165.ece '''Side2''']: ''Hetere enn dette blir det ikke'', 9. juni 2009.</ref>