Redigerer Danegeld (avsnitt)

== Historie ==
De første kjente utbetalingene av danegeld til vikinger skjedde i [[845]] da de forsøkte å angripe [[Paris]]. Etter å ha ødelagt byen ble vikinghæren kjøpt ved en massiv utbetaling på nær seks tonn [[sølv]] og [[gull]]. I England i 991 ble det utbetalt 10 000 [[romersk pund|romerske pund]] med sølv (3 300&nbsp;kg) etter at vikingene hadde seiret i [[slaget ved Maldon]] i [[Essex]]. Kong [[Ethelred II av England]], «den rådville», ble rådet av erkebiskop [[Sigeric av Canterbury]] og aldermenn i de sørvestlige provinsene å heller betale vikingene enn å fortsette og møte dem i kamp.

I [[994]] kom danskene under kong [[Svein Tjugeskjegg]] og Olav Tryggvason tilbake og beleiret [[London]]. De ble atter en gang betalt, og mengden av sølv som ble utbetalt imponerte vikingene i den grad at de forsto at det var mer lønnsomt å presse angelsakserne for betaling enn å ta hva de kunne få med seg ved plyndring.

Ytterligere utbetalinger ble gjort i [[1002]] og spesielt i [[1007]] da Ethelred kjøpte seg to år med fred med danskene for 36 000 [[troy pund]] med sølv (13 400&nbsp;kg). I [[1012]], etter at erkebiskopen av Canterbury var blitt tatt og drept, og [[Canterbury]] selv herjet, ble danskene kjøpt av ved ytterligere 48 000 troy pund med sølv (17 900&nbsp;kg).

I [[1016]] ble Svein Tjugeskjeggs sønn [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]] konge av England. Etter to år følte han at han hadde nok kontroll over sitt nye kongedømme til at han kunne betale av alle unntatt 40 skip av sin invasjonsflåte som ble igjen som hans personlige hær. Utbetalingen av danegeld var på hele 72 000 troy pund med sølv (26 900&nbsp;kg), samlet inn over hele England, pluss ytterligere 10 500 pund sølv (3,900&nbsp;kg) samlet fra London alene.

Denne formen for utpressing var ikke unik for England: i henhold til [[Snorre Sturlason]] og erkebiskopen i [[Bremen]], [[Rimbert]], betalte områdene i [[Finland]] og i de nåværende [[Baltikum|baltiske]] statene også former for skatt eller tributt til [[Sverige|svenskene]]. Den [[Russland|russiske]] ''[[Nestorkrøniken]]'' hevder at de områdene som betalte beskyttelsespenger strakte seg så langt østover som til [[Moskva]], inntil finnene og [[Slavere|slaviske]] stammer gjorde opprør og drev [[væring]]ene bokstavelig talt til sjøs. Tilsvarende har de [[Samer|samiske]] folkene i nordlige Norge også blitt tvunget til å betale skatt, den såkalte [[finnskatten]], i form av pelsverk. Til tross for ordlyden var finnskatten neppe utelukkende en form for utpressing, men var også en gjensidig varebyttehandel. En tilsvarende prosedyre eksisterte også i [[Iberia]] hvor de samtidige [[Kristendom|kristne]] statene krevde tributt i form av gull fra de [[muslim]]ske [[taifa]]-kongedømmene. Taifa-kongedømmene betalte ''parias'', en tributt for beskyttelse for overfall (''razzias'').