Redigerer Damnatio memoriæ (avsnitt)

== Tilsvarende praksis i andre samfunn ==
[[Fil:Local do retrato de Marino Faliero na Galeria dos Doges de Veneza.jpg|thumb|Plass i en rekke [[portrett]]er av dogene av [[Venezia]]: «''Her er stedet for Marino Faliero, halshugd for sine [[forbrytelse]]r''».]]
Da [[oldtiden]]s [[israelitt]]er gikk inn i [[Kanaan]]s land, ble de beordret til å utrydde lokalbefolkningen, men Amaleks stamme ble særlig utpekt, ikke bare til å utryddes, men til at Gud ville «''fullstendig utslette minnet om amalekittene under himmelen.''»<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=utY2AwCVpP5hb7pn9FUBs2ekoEPQO27slSdn6JfJX7xy2GtceWr2gWrFy5Ujt1rz Andre Mosebok 17:14,8-16]</ref>

I [[antikkens Hellas]] satte [[Herostratos]] fyr på [[Artemistempelet i Efesos]] for selv å bli berømt. For å avskrekke slike handlinger besluttet lederne i [[Efesos]] at hans navn aldri skulle gjentatt igjen under trussel om dødsstraff. Dette mislyktes grundig, siden uttrykket «[[herostratisk berømmelse|herostratisk berømt]]» (= beryktet) lever videre.

[[Oldtidens Egypt|Oldtidens egyptere]] la stor vekt på å få et navn som ble husket. Skrapte man ut en inskripsjon med en persons navn, var det for dem som å ødelegge selve personen,<ref Budge, >E.A Wallis (1987): ''Egyptian Religion'', Arkana, ISBN 0-14-019017-1</ref> en handling med virkning også hinsides graven.

[[Kartusj]]ene fra 18. dynasti med farao [[Akhnaton]]s navn ble ødelagt av hans etterfølgere. Tidligere i det samme dynastiet ble tilsvarende gjort med [[Hatshepsut]]s navn.<ref name="Erasing"> [http://www.nytimes.com/2011/05/15/opinion/15bond.html?_r=1 «Erasing the Face of History»]. ''[[New York Times]]''. 14. mai 2011</ref> Imidlertid var det bare avbildninger og statuer av henne som kronet konge av Egypt som ble fjernet. Avbildninger av henne som dronning ble latt i fred. Det var ikke snakk om en total ''damnatio memoriæ''.<ref> Dorman, Peter F. (2005): «The Proscription of Hapshepsut» i: ''Hapshepsut: From Queen To Pharaoh'', red. Catherine H. Roehrig, Metropolitan Museum of Art (NY), s. 267–269</ref>

Som følge av pave [[Alexander VI]]s død sa [[Julius II]] på dagen ved sitt valg: «''Jeg vil ikke bo i de samme rom som Borgiaene. Han skjendet den hellige kirke som ingen før ham. Han ranet den pavelige makt ved [[djevelen]]s hjelp, og jeg forbyr under trussel om [[bannlysing]] enhver å tale om eller tenke på Borgia igjen. Hans navn og minne må bli glemt. Det må bli krysset ut av hvert eneste dokument og minnesmerke. Hans styre må utslettes. Alle malerier utført av eller for Borgiaene må tildekkes med svart krepp. Alle Borgiaenes graver må åpnes og deres lik returneres dit de hører hjemme – til [[Spania]].''» <ref name="NC2"> Cawthorne, Nigel (1996): ''Sex Lives of the Popes''. Prion. s. 219.</ref> Borgiaenes leiligheter forble forseglet fram til [[1800-tallet]].<ref name="NC2"/>

Marino Faliero, femtifemte [[doge]] av [[republikken Venezia]], ble fordømt til ''damnatio memoriæ'' etter et mislykket [[statskupp]].

Et mer moderne eksempel på total ''damnatio memoriæ'', med fjerning av portretter, bøker, retusjering av bilder og alle andre spor etter [[Josef Stalin]]s motstander i løpet av [[Den store terroren|den store utrenskningen]], eksempelvis i ''[[Store sovjetiske encyklopedi]]''. Da det sovjetiske landslaget i [[fotball]] tapte for [[Jugoslavia]] i [[Sommer-OL 1952|sommerolympiaden i 1952]], beordret Stalin at alle filmopptak av hendelsen skulle ødelegges.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/europe/10402967.stm «How do you punish a football team?»]. ''BBC News''. 24. juni 2010</ref> [[Ironi]]sk nok ble Stalin selv redigert ut av en del [[propagandafilm]]er da [[Nikita Khrusjtsjov]] ble leder av [[Sovjetunionen]], og byen Tsaritsyn som tidligere het [[Volgograd|Stalingrad]], ble omdøpt til [[Volgograd]] i 1961.

I USA ble de offisielle portrettene av de vanærede guvernørene fra [[Maryland]], [[Spiro Agnew]] og [[Marvin Mandel]] midlertidig fjernet fra mottakelserommet i ''Maryland State House'' (delstatens lovforsamling).<ref>[http://www.msa.md.gov/msa/stagser/s1259/121/7044/html/7044.html Governor Glendening's Press Conference on the opening of the Exhibit of Governors' Portraits in the Governor's Reception Room] {{Wayback|url=http://www.msa.md.gov/msa/stagser/s1259/121/7044/html/7044.html |date=20210515232640 }}, Maryland State House, Annapolis, 13. april 1995</ref><ref>[http://www.baltimoresun.com/news/maryland/politics/bal-portrait101493,0,134817.story Mandel portrait hung in State House] {{Wayback|url=http://www.baltimoresun.com/news/maryland/politics/bal-portrait101493,0,134817.story |date=20141006084832 }}, Baltimore Sun, 14. oktober 1993</ref> I begge tilfeller skjedde dette etter anklager om [[korrupsjon]]. Mandels portrett ble hengt opp igjen da han ble frikjent. Agnew ble aldri frikjent, men hans portrett ble senere hengt opp etter innvendinger om at ingen har rett til å endre [[historie]]n.