Redigerer Daidalos (avsnitt)

== Labyrinten ==
[[Fil:Minotaurus.gif|thumb|Minotauros i labyrinten, inngravering på et klenodie fra 1500-tallet, Medici-samlingen i [[Palazzo Strozzi]], Firenze <ref>Maffei, Paolo Alessandro (1709): ''Gemmae Antiche'', Pt. IV, pl. 31; Kern, Hermann (2000): ''Through the Labyrinth'', Prestel, fig. 371, s. 202):  Maffei «feilaktig bedømte stykket til å være fra den klassiske antikken».</ref>]]
Daidalos er først nevnt av [[Homer]] som skaperen av en bred danseplass for [[Ariadne]].<ref>''[[Iliaden]]'' xviii; avsnittet er blitt sitert som et fargerikt og autentisk minne om minoisk Kreta innkapslet i muntlig tradisjon, eksempelvis i Alfred Burns: «The Chorus of Ariadne» i: ''Classical Journal'', 70.2 (Desember 1974 - Januar 1975:1-12): bibliografi.</ref> Han konstruerte også [[labyrint]]en på Kreta hvor uhyret [[Minotauros]], delvis menneske, delvis [[okse]], ble oppbevart. I fortellingen om labyrinten som grekerne fortalte ble den [[athen]]ske helten [[Thesevs]] utfordret til å drepe Minotauros, og fant sin veg gjennom labyrinten ved hjelp av Ariadnes tråd. Daidalos' opptreden hos Homer er i en utvidet [[lignelse]], «opplagt ikke Homers oppfinnelse,» har Robin Lane Fox observert: «han er et punkt for sammenligning og slik har hans tilhørighet i fortellingene slik tilhørerne allerede gjenkjenner.» <ref>Fox, Robin Lane (2009): ''Travelling Heroes in the Epic Age of Homer'', s.187-188.</ref> Fra [[bronsealderen]]s Kreta finnes en inskripsjon, ''da-da-re-jo-de'', som blitt lest som en referanse til et sted ved [[Knossos]],<ref>Burns 1974/75:3; Kerenyi-påstanden er i en artikkel i ''Atti e memorie del primo congresso internazionale del micenologia'', 1967, vol. II, Roma 1968: «Ordet ''da-da-re-jo-de'' har blitt tolket som å bety Daidaleionde — «imot eller i Daidaleion», og K. Kerenyi formoder at det kan referere til ''choros'' som Daidalos er antatt å ha bygd for Ariadne.»</ref> og et sted for dyrkelse.<ref>Fox er ikke overbevist; andre forskere har fremmet forsiktighet i å gjøre forbindelsen med Daidalos er notert av Fox (2009), s. 188 note 6: Morris, S.P. (1992): ''Daidalos and the Origins of Greek Art'', s. 76f, og Bendall, L.M. (2007): ''Economics of Religion in the Mycenaean World'', s. 17.</ref>

Daidalos og hans sønn flyktet fra Kreta ved hjelp av vinger bygd av fjær. De hadde passert [[Samos]], [[Delos]] og [[Levitha|Lebynthos]] da gutten Ikaros glemte seg selv og steg opp mot solen. Den varme solen varmet opp voksen som holdt fjærene sammen, og de falt av. Ikaros falt i havet og druknet. Hans far gråt, bittert klagde han over sin eget håndverk, og kalt øya nær det stedet hvor Ikaros druknet for [[Ikaria]] i minne om sin sønn.<ref>Flyplassen på denne øya heter faktisk Ikaros.</ref>

Et tidlig bilde av en Daidalos med vinger opptrådte først på en [[Etruskisk kunst|etruskisk]] kopp en gang rundt 630 f.Kr. og ble funnet ved [[Cerveteri]] (i antikken kalt Caere). Den bevingede figuren nevnt som ''Taitale'' opptrår på den ene siden av koppen, på den andre siden unik i par med ''Metaia'' (greske [[Medeia]]).<ref>Simon, Erika (2004): «Daidalos-Taitale-Daedalus: neues zu einem wohlbekannten Mythos» i: Archäologischer Anzeiger, s. 419-422.</ref> Å knytte disse to mytiske figurene sammen er uten parallell, slår Robin Lane Fox fast. «Forbindelsen var antagelig basert på deres usedvanlige, mirakuløse håndverk. Magisk kunne Daidalos fly, og magisk var Medeia i stand til foryngre det gamle (scenen på koppen synes å vise henne gjøre nettopp dette).» <ref>Fox (2009), s. 189.</ref> Den etruskiske koppen viser at sagnet om Daidalos var velkjent i vest.