Redigerer Dagmar Loe (avsnitt)

== Virke ==
I 1936 møtte hun [[Leo Trotsky]] i [[Randesund]] under hans eksilopphold i Norge. Faren Olav Scheflo hadde arbeidet for å skaffe Trotsky asyl i Norge og Trotsky ferierte sommeren 1936 utenfor Kristiansand på invitasjon fra Scheflo.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021900011|tittel=De satte det på trykk|forlag=IJ-forl.|isbn=8271472380|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>«Da Trotskij ferierte på Sørlandet» i ''Fædrelandsvennen'' 17. september 2011.</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007061101059|tittel=Olav Scheflo som politiker og menneske|etternavn=Scheflo|fornavn=Inge|forlag=Tiden|isbn=8210009583|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1974}}</ref><ref>«Da Trotskij ferierte på Sørlandet» i ''Fædrelandsvennen'' 17. september 2011.</ref> Etter den tyske invasjonen av Norge i april 1940 flyktet familien Scheflo nordover sammen med blant andre [[Sigrid Undset]] og [[Fredrik Paasche]] med familie.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021604034|tittel=Sigrid Undset|forfatter=Anderson, Gidske|forlag=Gyldendal|isbn=8205313407|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000083|tittel=Menneskenes hjerter|forfatter=Ørjasæter, Tordis|forlag=Aschehoug|isbn=8203261167|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Fra Rana reiste følget inn i [[Sverige]] 8. mai via [[Umbukta]]. Undset var ikke kledd for å ta seg over fjellet på snøføre og hun var tungfør og ikke sprek. Med hjelp av seks norske menn fra området ble Scheflo (som var invalidesert av [[leddgikt]]) og Undset trukket på slede over grensen. Etter 14 timer til fots kom de til en brakke med veiarbeidere på svensk side. Unge Dagmar likte den storslåtte Undset som "var veldig varm, og samtidig veldig barsk". Olav Scheflo ble lagt inn på [[Karolinska universitetssykehus|Karolinska]] med støtte av Undset.<ref name="Anderson">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013031205009|tittel=Sigrid Undset|forfatter=Anderson, Gidske|forlag=Gyldendal|isbn=8205184011|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1989}}</ref><ref name=":22">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022448050|tittel=Sigrid Undset|forfatter=Ørjasæter, Tordis|forlag=Norges banks seddeltrykkeri|år=1999|isbn=8275531403|utgivelsessted=Norge|side=|utgivelsesår=}}</ref><ref name=":12">Strøksnes, Morten: Sol og stål. ''Dag og Tid'', 15. mai 2020.</ref>

{{sitat|Kvinnene ville vere representert i eit så viktig program [Partiene svarer] og Dagmar Loe fekk pålegg om å stille. Det likte ho ikkje, for ho tykte ikkje det var hennar form. Det var reportasjar ho helst ville lage, og det hadde ho ei så fin hand med at det fullt fortent skaffa henne Narvesenprisen. For min part tykte eg det var godt å ha Dagmar Loe med. Politikarane hadde tydeleg større vørdnad for henne enn dei hadde for Lars-Jacob Krogh og meg, som dei såg på som spekkhoggarar.|[[Herbjørn Sørebø]] (2003)<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørebø, Herbjørn | utgivelsesår = 2003 | tittel = Medieliv | isbn = 8252162193 | utgivelsessted = no# | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021704094 | side = }}</ref>}}

Hun begynte sin yrkeskarriere etter i 1945 i [[Arbeidernes Pressekontor]] og deretter (fra 1951) i bildebladet ''[[Aktuell]]''<ref name=":1" /> og ''[[Forbrukerrapporten]]'' (fra 1961) og medvirket der å utvikle forbrukerjournalistikken. Hun arbeidet til dels som frilanser.<ref name=":1" /> I 1963 hadde hun flere [[Kåseri|kåserier]] i NRK-radio, og i 1968 ble hun ansatt i Nyhetsavdelingen i Fjernsynet. Her jobbet hun blant annet i ''[[Dagsrevyen]]''. Etter 14 år byttet hun til Opplysningsavdelingen i NRK. Her var hun blant annet med på å bygge opp programmene [[Apropos (TV-program 1982)|''Apropos'']] og ''[[Sosialkanalen]]''. På 1980-tallet lagde hun flere dyptpløyende dokumentarprogrammer, blant annet om [[abort]], [[incest]], [[likestilling]], [[barnearbeid]] og våpenproduksjon.<ref>101 års omtale i Aftenposten 19. januar 2024</ref> Hun ble tildelt [[Narvesenprisen]] i 1988 for seriøs, dyptpløyende og informativ journalistikk.<ref>[[Bjørn Brøymer]], ''Alltid prestasjonsangst!'' i Aftenpostens morgenutgave den 20. mars 1989.</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011072808037|tittel=Fakta i forandring|forfatter=Diesen, Jan Anders|forlag=IJ-forl.|isbn=8271472798|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> I 1993 fikk hun [[Fritt Ords honnør]] for dristig, undersøkende journalistikk og uselviske arbeidsmetoder. Loes arbeid ble kritisert fra Stortingets talerstol.<ref>''Honnør til Loe'' i Aftenposten den 7. desember 1993.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://frittord.no/nb/priser/fritt-ords-pris/dagmar-loe|tittel=Dagmar Loe|besøksdato=2024-03-05|språk=nb|verk=Fritt Ord|arkiv-dato=2023-11-29|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20231129061818/https://frittord.no/nb/priser/fritt-ords-pris/dagmar-loe|url-status=yes}}</ref><ref name=":1" />  

I 1977 medvirket hun i utvalget som leverte [[Norges offentlige utredninger|NOU]] 1977: 52 ''Informasjonstjenesten i Forsvaret''; utvalget ble ledet av [[Johan Jørgen Holst]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011062106021|tittel=Informasjonstjenesten i Forsvaret|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200704017|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1977}}</ref> Hun var medlem av [[Statens tobakksskaderåd]] 1974-1976 (vare i foregående periode).<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071804031|tittel=Linjer i norsk tobakkspolitikk|forfatter=Hånes, Hanna|forlag=Statens tobakkskaderåd|isbn=8291196184|utgivelsessted=xx#|side=|utgivelsesår=1996}}</ref>

I 2011 utkom biografien ''Dagmar Loe. Reporter'', ført pennen av Sidsel Meyer.<ref name=":1" /><ref>[http://www.litteraturhuset.no/program/2011/10/Happyjam.html ''Dagmar Loe. Reporter''] {{Wayback|url=http://www.litteraturhuset.no/program/2011/10/Happyjam.html |date=20160816004745 }}, invitasjon til boklansering med stort bilde av Dagmar Loe.</ref>