Redigerer Dagbladet (avsnitt)

==Historie==
[[fil:"Dagbladet" Gaarden utvendig - no-nb digifoto 20160120 00074 NB NS 000169G.jpg|thumb|Dagbladetgården (Akersgata 36). {{Foto|Narve Skarpmoen}}]]
[[Fil:Dagbladet 2. januar 1905 - framside.JPG|thumb|''Dagbladet'' 2. januar 1905.]]
Avisen ble grunnlagt i [[1869]] av [[Anthon Bang]], med [[Hagbard Emanuel Berner]] som avisens første redaktør. Første utgave kom ut 2. januar. I Bangs subskripsjonsinnbydelse heter det:{{Sitat|Vi ønsker et nytt frisinnet Dagbladet i overensstemmelse med Grunnlovens ånd, et sant demokratisk blad hvor det er anledning til fritt å uttale seg uten persons anseelse – men uten personligheter – ene og alene søkende det rette i fedrelandets interesse, skrevet i en anstendig tone og i et forståelig sprog for både leg og lærd.|<ref>som alle sitater – står denne «subskripsjonsinnbydelsen» i selve førsteutgaven</ref>}}

Fra etableringen i 1869 var Dagbladet en toneangivende liberal avis, og avisen engasjerte seg i en rekke progressive saker slik som kvinnesaken; avisens første redaktør [[Hagbart Berner]] grunnla i 1884 [[Norsk Kvinnesaksforening]] som han også ledet, og også daværende sjefredaktør [[Lars Holst]] var blant stifterne.<ref>Aslaug Moksnes. Likestilling eller særstilling? Norsk kvinnesaksforening 1884–1913 (s. 33), Gyldendal Norsk Forlag, 1984, ISBN 82-05-15356-6</ref><ref>«[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_bergenstidende_null_null_18841118_17_269_1#1 Indbydelse til at indtræde i Norsk Kvindesags-Forening stiftet den 28de Juni 1884]», ''[[Bergens Tidende]]'', 18. november 1884</ref>

Historisk var avisen hovedorgan for partiet [[Venstre]] fra [[1884]]. En større uavhengighet kom gradvis fra begynnelsen av 1970-årene, før det endelige bruddet fra tilværelsen som partiorgan fulgte i 1977.<ref>[http://www.oldenglish.eu/dagbladet_no.html A European Informational Website: Dagbladet]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Dagbladet ble fra 1983 trykket i tablodiformat, tidligere i fullformat.

Med ansettelsen av [[John Arne Markussen]] i 2011 som den sjette redaktøren fra egne rekker siden 2000, markerte avisen en fortsettelse av den redaksjonelle linjen som bremset det store opplagsfallet og den dramatiske inntektsvikten det siste tiåret. ''Dagbladet'' valgte da en fortsatt satsing på en rendyrket tabloidavis med nyheter, underholdning og nyttestoff («Dagbladet hjelper deg»). Fornyelser skal være forsiktige, og håpet settes på digital betaling på nettplater og lignende.<ref>Nipen, Kjersti: «Ny redaktør varslet digital betaling», ''Aftenposten'' 4. november. Kulturbilaget side 9</ref> 

===''Dagbladet'' under andre verdenskrig===
''Dagbladet'' har en todelt okkupasjonshistorie under [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Avisen ble utgitt frem til april [[1943]] mens trykkeriet og teknisk avdeling var intakt helt til krigens slutt.

''Dagbladet'' hadde i årene før krigen vært frittalende og tydelig i sitt språk mot [[Hitler-Tyskland]] og [[det fascistiske Italia]]. Under [[Norge under andre verdenskrig#Okkupasjonstiden|okkupasjonen]] ble avisen og dens skribenter utsatt for nidkjær [[overvåking]], [[sensur]], pålegg, [[bøter]] og trusler.

''Dagbladets'' redaksjon ønsket å vise at de ikke hadde endret grunnleggende holdninger selv om en politisk profilering for [[Venstre]] nå var forbudt. Avisen og dens medarbeidere dyrket derfor antydningens kunst, slik mange aviser gjorde i disse årene. Mellom linjene kunne en lese hva meningen var; f.eks. hadde Johan Borgens petiter i ''Dagbladet'', under signaturen Mumle Gåsegg, et velutviklet kodespråk.

Sjefredaktør Einar Skavlan prøvde å motstå påbudte formuleringer i lederspalter, men ble overprøvet. Fire fra styret og en rekke medarbeidere fra redaksjonen ble arrestert, noen ble satt på [[Grini fangeleir|Grini]] og andre ble sendt til [[konsentrasjonsleir]] i Tyskland.

Avisen ble forsøkt stoppet av styret flere ganger, og da det nazistiske [[Pressedirektoratet]] ville slå sammen avisene ''Dagbladet'', ''[[Morgenbladet]]'' og ''[[Norges Handels- og Sjøfartstidende]]'' til én avis, lyktes de. Dette utløste kraftige protester. ''Morgenbladet'' og ''Dagbladet'' måtte gå inn i april 1943, og ''Sjøfarten'' fortsatte som selvstendig ukeavis.

''Dagbladet'' hadde stiftet A/S Avistrykkeriet, og dette holdt avisens tekniske avdeling i gang fra april 1943 til 7. mai 1945. Dette selskapet utførte store trykkeoppdrag for okkupasjonsmakten, noe som skulle vise seg som en vanskelig dobbeltrolle da [[Det norske landssvikoppgjøret|rettsoppgjøret]] kom. Siden avisens produksjonsutstyr var intakt, kunne avisen på ny gå i trykken allerede 14. mai 1945. De personlige og sivile omkostninger som denne trykkeberedskap medførte under rettsoppgjøret, for dem hadde hatt i oppdrag å holde trykkeriet parat for Dagbladets redaksjon, omtaler [[Arne Skouen]] i sine memoarer ''[[En journalists erindringer]]'' som et av de mindre stolte øyeblikk i ''Dagbladets'' historie.

===''Magasinet''===
{{Utdypende|Dagbladet Magasinet}}
''Dagbladet'' var den første av de store norske aviser som lanserte et eget ''feature''-bilag. Dette skjedde med lørdagsbilaget ''[[Dagbladet Magasinet|Magasinet]]'' i [[1999]], og senere har en rekke andre større og mindre aviser fulgt etter. Blant de viktigste er ''[[Verdens Gang|VG Helg]]'' og ''Aftenposten''s relansering av ''[[A-magasinet]]'' (som i virkeligheten var det første, norske feature-bilag gjennom et utall år, til det ble nedlagt som utidsmessig, kun få år før Dagbladet lanserte sitt ''Magasinet''). Lørdagsutgaven av ''Dagbladet'', med ''Magasinet'', er den utgaven i uka som har høyest salgstall for avisen.

=== ''MEMO'' ===
Var et kortlivet norsk aktualitetsmagasin utgitt i 2006. [[Redaktør]] var [[Kristine Moody]], som tidligere hadde vært [[journalist]] og redaksjonssjef i ''[[Kapital (tidsskrift)|Kapital]]''.

Første nummer kom i salg 16. mars 2006. Styret i [[Avishuset Dagbladet]] vedtok å legge ned ''MEMO'' med øyeblikkelig virkning torsdag den 21. september 2006, samme dag som utgivelse nummer 24 ble lagt ut for salg. Moody hadde allerede trukket seg som redaktør, og Mads Ektvedt satt som [[Konstitusjon (midlertidig ansettelse)|konstituert]] redaktør.

Bladets korte levetid skyldtes blant annet lave salgstall, men mest av alt en rekke kontroversielle utsagn og artikler av redaktør Kristine Moody som gikk på tema som [[Irak-krigen]], [[Muhammed-karikaturene]], innvandring og TV-programmet ''[[Skaperen]]''. Bladet ble felt av [[PFU]] etter et oppslag på forsida i første nummer der de kalte en tilfeldig deltaker fra en demonstrasjon mot publisering av Muhammed-karikaturene for en «sosial bombe». Bladet ble trukket for retten anklaget for krenkelse av retten til eget bilde. Saken gikk helt til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], hvor bladet ''Memo'' ved Moody ble dømt til å betale erstatning på 100 000 til fornærmede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/kultur/vant-over-memo-i-hoyesterett-1.6511453|tittel=Vant over Memo i Høyesterett|besøksdato=2021-08-12|dato=2009-03-06|fornavn=Irene Elisabeth|etternavn=Rossland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Moody og bladet ble på nytt truet med søksmål da hun forsvarte en artikkel i bladet som hevdet at vinneren av [[TV 2|TV 2s]] ''[[Skaperen]]'', ikke var oppfinneren av produktet hun vant serien med, men bare var importør av et koreansk produkt.<ref>{{Kilde avis|tittel=Nytt søksmål truer Memo|avis=www.siste.no|url=https://www.siste.no/kultur/nytt-soksmal-truer-memo/s/1-87-2132234|besøksdato=2018-06-22|dato=2006-06-03|språk=no|arkiv-dato=2018-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180622140403/https://www.siste.no/kultur/nytt-soksmal-truer-memo/s/1-87-2132234|url-status=død}}</ref> Advokat [[John Christian Elden]] og PR-byrået [[JKL Oslo]], som jobbet for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mente Memos sak om juks var en plantet «drittpakke», noe redaktøren nektet for. Memo ble klaget inn for PFU, men det ble ikke funnet brudd på god presseskikk.<ref>{{Kilde www|url=http://gammel.pfu.no/case.php?id=1795|tittel=PFU-sak nr 121/06|besøksdato=2018-06-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180622150422/http://gammel.pfu.no/case.php?id=1795|arkivdato=2018-06-22|url-status=død|verk=gammel.pfu.no}}</ref>

De to tidligere MEMO-journalistene Reidar Mide Solberg og Sigurd Smidesang Rønningen ga i april 2007 ut boken ''Kaptein MEMO – En beretning om visjoner, konflikter og nederlag i Avishuset Dagbladet''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-986274|tittel=Blir syk av Memo-boken|besøksdato=2021-08-12|dato=2007-04-24|fornavn=David Stenerud, Helge|etternavn=Wekre|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>

===''Fredag''===
''[[Fredag (magasin)|Fredag]]'' var et ungdomsmagasin som kom ut hver fredag som et bilag til Dagbladet. Målgruppen var unge mellom 15 og 35 år. De viktigste stoffområdene var musikk, uteliv, film, reiseliv, mote, teknologi, spill, sex og ungdomskultur. Siste redaksjonelle leder i bilaget var [[Pål Nordseth]]. ''Fredag'' gjennomgikk en totalomfattende redesign i mars 2009, og kom med sin siste utgave fredag 30. mars 2012.

=== Søndagsavisen ===
''Dagbladet'' overrasket andre aviser da de 26. august 1990 lanserte avisutgave på søndager og dermed kom ut på alle ukens dager. Søndag 6. desember 2009 la ''Dagbladet'' om formatet på nyhetsdelen av søndagsavisen til å være det samme som magasindelen.<ref>[http://www.dagbladet.no/2009/12/05/kultur/aviser/journalistikk/medier/dagbladet/9360920/ Her er nye Søndags-Dagbladet]</ref> Siste papirutgave av ''Dagbladets'' søndagsavis utkom 30. mars 2014.<ref>[http://m.db.no/2014/03/30/kultur/kommentar/sondagskommentaren/sondagsavis/medier/32569222/ Fryd og avsky]. db.no (30. mars 2014)</ref>

===Tore Tønne-saken===
Særlig ''Dagbladet'' ble etter [[Tore Tønne]]s selvmord i [[2002]] kritisert av [[Norsk Presseforbund]]s granskningskommisjon for at avisens journalistikk var for overdimensjonert, personfokusert og delvis preget av manglende presisjon og nøyaktighet. ''Dagbladets'' egen granskningskommisjon i Tønne-saken konkluderte med at «mengde, presentasjon, billedbruk og typografi var i overensstemmelse med slik ''Dagbladet'' ønsker å fremstå i en løpende nyhetssak».<ref>[http://hdl.handle.net/1956/1290 Når de mektige blir maktesløse: Politisk skandalejournalistikk belyst gjennom Syse- og Tønne-saken i Verdens Gang og Dagbladet]</ref>

===Schjenken-saken===
I 2011 ble ambulansesjåfør [[Erik Schjenken]] tilkjent en oppreisning på en million kroner av [[Oslo tingrett]]. Dommen konkluderer med at ''Dagbladet'' trykket flere rettsstridige ærekrenkelser.
Bakgrunnen for dommen er flere utsagn som sto på trykk i ''Dagbladet'' i 2007 i forbindelse med den såkalte ambulansesaken der Ali Farah ble slått ned i [[Sofienbergparken]] og ikke fikk transport i ambulanse fra stedet. Etter anke fra ''Dagbladet'' ble saken behandlet i først [[Borgarting lagmannsrett]] og deretter i [[Norges Høyesterett|Høyesterett]]. I Høyesterett ble ''Dagbladet'' dømt til å betale Schjenken {{Formatnum:200000}} kr i oppreisning.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ambulanse-skandalen/schjenken-vant-over-dagbladet-i-hoeyesterett/a/10137704/ Schjenken vant over Dagbladet i Høyesterett]. vg.no (5. mars 2014)</ref> 

===Carsten Thomassen===
{{Utdypende artikkel|Terrorangrepet mot Serena Hotell}}
Dagblad-journalisten [[Carsten Thomassen]] var en av flere norske journalister og fotografer som var med på den norske utenriksministeren [[Jonas Gahr Støre]]s besøk i Afghanistan i januar [[2008]]. Thomassen og en ansatt i Utenriksdepartementet ble skutt på av en terrorist kledd i politiuniform<ref name=db523814>[http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/01/14/523814.html Dagbladet: To nordmenn skutt på hotell i Kabul], 14. januar 2008</ref> da de kom ut av heisen på hotellet. De to norske ble fraktet videre til et [[Tsjekkia|tsjekkisk]] [[International Security Assistance Force|ISAF]]-feltsykehus i [[Kabul]],<ref name=na1537999>[http://www.nettavisen.no/verden/article1537999.ece Nettavisen: Ble beordret ned på gulvet] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/verden/article1537999.ece |date=20080115213413 }}, 14. januar 2008</ref> der Thomassen døde senere på operasjonsbordet, som følge av skuddskadene han fikk.<ref name=na1538155>[http://www.nettavisen.no/innenriks/article1538155.ece Nettavisen: Dagbladet-journalist drept] {{Wayback|url=http://www.nettavisen.no/innenriks/article1538155.ece |date=20080115181403 }}, 14. januar 2008</ref>

===Redaksjonslokaler i Havnelageret (2008–2015)===
[[Fil:Havnelageret Oslo.jpg|mini|høyre|Dagbladet holdt fra 2008 til 2015 til i [[Havnelageret]] {{Nowrap|(Langkaia 1)}} i Oslo.]]
Dagbladet.no flyttet [[2. mai]] [[2008]] ut av Akersgata 49, til [[Havnelageret]] i Oslo, der nettavisens redaksjon og papirutgavens redaksjon ble samlokalisert. Resten av avisas avdelinger flyttet [[13. mai]] [[2008]]. [[Cappelen Damm]] overtok lokalene i Akersgata 49 i mars [[2009]].<ref name=db534889>{{Språkikon|no|Norsk}} [http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/10/534889.html Dagbladet: Store tekniske problemer for Dagbladet.no], 10. mai 2008</ref> 

Etter at Aller-konsernet kjøpte Dagbladet, flyttet avisen i 2015 til et bygg på [[Hasle (Oslo)|Hasle]], der resten av Aller-publikasjonene holdt til. Dagbladet har beholdt lokaler for nyhetsredaksjonen i [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] 8 i sentrum.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/dagbladet-flytter-til-hasle-1.12003333|tittel=Dagbladet flytter til Hasle|besøksdato=2021-01-24|forfattere=|dato=2014-10-23|fornavn=Eirin|etternavn=Eikås|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=|sitat=Aller Media kjøpte Dagbladet i 2014. De holder i dag til i Oslo sentrum, men skal flytte til et helt nytt hovedkontor på Hasle i 2015. Bygget vil ligge knapt fem kilometer nordøst for Dagbladets nåværende lokaler i Havnelageret.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/a/313276|tittel=Fra Havnelageret til Hasle|besøksdato=2021-01-24|forfattere=|dato=2015-04-14|fornavn=Glenn Slydal|etternavn=Johansen|språk=no|verk=journalisten.no|forlag=|sitat=Det er en måned siden Aller-bladene flyttet inn i nybygget i Haslevangen. Denne helgen var turen kommet til Dagbladet. Før helgen og avreisen fra Havnelageret fikk de ansatte utdelt tre esker hver til å pakke ned eiendeler og en fjerde til å plassere datautstyr i. (---) Det har kanskje ledelsen også erkjent med sentrumskontoret i Pilestredet 8. Der er det et TV-studio og 12 arbeidsplasser. Men ingen får fast plass der. Og reportere kan ikke bare starte dagen der på eget initiativ. De må få godkjennelse av leder.}}</ref>

=== Teknologi i Dagbladet ===
Dagbladet drifter en rekke teknologiske nettsider. Nettsamfunnet Blink var stor en periode på 2000-tallet, før det ble lagt ned. Dagbladet drifter også Start.no og 123spill.no, men begge har vært inaktive siden 2016. Tidligere hadde også Dagbladet Nordens største spillnettside, PressFire.no, men nettsiden gikk ut av mediehuset i 2016.<ref>{{Kilde avis|tittel=Tar med seg nettsted og forlater Dagbladet|url=https://kampanje.com/medier/2016/01/tar-med-seg-nettsted-og-forlater-dagbladet/|besøksdato=2018-02-28|etternavn=Fossbakken|fornavn=Erlend|språk=no}}</ref> I 2018 startet Dagbladet en gaming-kanal på YouTube, [[Dagbladet Spill]], men denne ble lagt ned etter et år.<ref>{{Kilde avis|tittel=Over 100 søkte på «Norges kuleste jobb». Disse fire skal spille for Dagbladet|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/kultur/over-100-sokte-pa-norges-kuleste-jobb-disse-fire-skal-spille-for-dagbladet/69723937|besøksdato=2018-04-21|dato=2018-04-20|språk=no}}</ref>