Redigerer Dackefeiden (avsnitt)

== Opprørets utvikling ==
[[Fil:Gustav Vasa triumphs 4.jpg|thumb|400px|Gustav Vasas hær på veg for å slå ned Nils Dackes opprør]] I [[1542]] gjorde bøndene i Småland under ledelse av Nils Dacke opprør mot Gustav Vasas regime. Opprøret ble kalt for «Dackefeiden», en underdrivelse med tanke på at det egentlig var en borgerkrig mot kongen. Opprøret var et av mange opprør mot Gustav Vasas styre, men i kontrast til andre samtidige opprør var dette ledet av bønder og ikke støttet av den lokale adelen.

Opprøret begynte sommeren 1542 da kongens fogder ble angrepet og drept da de kom for å kreve skatter. Gustav Vasa reagerte ved å sende en militær styrke ledet av sin svoger, [[Gustav Olovsson Stenbock]]. Hans forsøk på å knuse opprøret feilet, og han ble beseiret av Dackes stadig økende hær av bønder. Andre forsøk på å overvinne Dacke militært feilet også.

Opprøret spredde seg raskt over Småland, [[Öland]], [[Östergötland]] og skogsbygdene i [[Västergötland]]. Byene [[Kalmar]] og [[Jönköping]] forble dog i kongemaktens hender. De fleste borgerne i byene støttet likevel Nils Dacke, men konsentrasjonen av Gustav Vasas leiesoldater i byene gjorde sitt til at de holdt seg rolige. Kalmar ble utsatt for en blokade på land- og sjøsiden, men bevoktningen mot vann var ikke sterk nok til helt å forhindre inn- og utførsel av varer med skip.

Nils Dacke og hans menn beseiret lett de kongelige styrkene som ikke var vant med strid og krig i vanskelige skogstrakter. Ved [[Kisa]] led kongens styrker et uventet, hardt nederlag da Dackes menn lot anlegge en tømmervase som, da den falt ned, knuste leiesoldatene som ikke var forberedt på en slik krigføring i uoversiktlig terreng. Dacke og hans menn hadde raskt tilpasset seg terrenget til sin fordel. Samtidig ble de kongelige troppene i bispesetet i [[Växjö]] omringet på alle hold av opprørere. Soldatene ble evakuert til Jönköping og da hersket Nils Dacke og hans menn over hele det indre Småland.

Den [[8. november]] 1542 ble kongen derfor tvunget til å gå med på en fredsavtale. Dacke ble da funksjonell leder for Småland og i den funksjon lot han gjennomføre flere reformer. Den [[Katolisisme|katolske]] gudstjenesten ble gjeninnført og grensehandelen med Danmark ble igjen tillatt. Men etter hvert begynte bondeorganisasjonen å briste i sammenføyningene.

Mange av Dackes tilhengere hadde problemer med å dra jevnt med de andre bondelederne og drev på med sine egne krigsaksjoner. En av disse var [[Simon Bagge]] i [[Sunnerbo]] som etter hvert var mer å betrakte som banditt og røver som plyndret bøndene i området. De måtte også kjempe mot en stadig tiltagende isolering da Gustav Vasa forbød all handel med smålendingene, og Dacke selv hadde problemer med å kommunisere med likesinnede bønder andre steder. Misnøye eksisterte i stort sett hele Sverige, men nådde aldri disse bondelederne. På begynnelsen av [[1540-tallet]] slo avlingene feil over hele Småland, noe som økte lidelsene. Nedsettende [[propaganda]] om Nils Dacke ble også spredt som merket ham som en forræder og en [[Kjetteri|kjetter]].

I løpet av vinteren og våren [[1543]] slo Gustav Vasas soldater nådeløst tilbake, og Småland havnet atter direkte under den svenske kongen. Det avgjørende slaget skjedde på isflakene ved innsjøene utenfor [[Virserum]]. 

I mars hadde Gustav Vasa begynt å marsjere fra Linköping til Kalmar med sin hær, bestående av svenske rekrutter og [[Tyskland|tyske]] leiesoldater, men han ante uråd på vegen etter erfaringen med tømmervasene ved Kisa og tok ikke den korteste vegen over [[Högsby]] til Kalmar, men valgte isteden en omveg over Virserum. Denne gangen ble større styrker benyttet og bøndene ble angrepet fra to kanter, fra [[Östergötland]] og [[Västergötland]]. Ved å angripe fra isen hadde leiesoldatene en fordel framfor å angripe i et åpent lende, og da Nils Dacke ble såret allerede i begynnelsen av stridighetene, spredde kaoset seg blant bøndene. Til tross for at bondehæren var tallmessig overlegen, kunne deres [[armbrøst]]er, [[Høygaffel|høygafler]] og fåtallige skytevåpen ikke beseire den kongelige hæren. 

Nils Dacke klarte å flykte til tross for at han var såret, men ble på slutten av august omringet da han nedbrutt forsøkte å flykte fra landet og skutt til døde i [[Rödby]], [[Blekinge]]. I henhold til legenden ble hans lik fraktet til Kalmar hvor hans hode ble vist fram for offentligheten med en krone av [[kobber]] som en advarsel mot andre.