Redigerer DS «Morgenen» (avsnitt)

== Selfangstskute ==
Svend Foyn startet med selfangst i [[Vestisen]] allerede i 1844, og året etter kontraherte han Norges første spesialbygde selfangstskute, «Haabet».<ref name="Johnsen160">Johnsen, s. 160</ref> Gjennom en lang årrekke ga Foyns flåte et enormt utbytte, og han bygde opp en av Norges største formuer.

Foyn og [[Nøtterøy|nøttlendingen]] Julius  Hansen fikk «Morgenen» overlevert i oktober 1871 etter at dampmaskinen hadde blitt installert i Christiania.<ref>Paulsen (2003), s. 222</ref> Den 26. februar 1872 ble hun sendt til Jan Mayen med Hansen som kaptein. I løpet av de tre månedene fangstsesongen varte, ble utbyttet hele 8&nbsp;200 seler.<ref name="Jacobsen218">Jacobsen, s. 218</ref> I stedet for å returnere til Tønsberg sammen med resten av flåten, gikk «Morgenen» rett til [[Vadsø]], der Foyn var i ferd med å bygge opp en landstasjon for [[hvalfangst]]. Fangsten ble losset, før «Morgenen» satte kursen østover mot [[Karahavet]]. Vanskelige isforhold medførte imidlertid at fangsten begrenset seg til én hvalross, én isbjørn og åtte seler. Året etter fanget «Morgenen» 13&nbsp;000 seler ved Jan Mayen.<ref name="Jacobsen237">Jacobsen, s. 237</ref>

I 1879 overtok Svend Foyn Hansens eierandel i «Morgenen» etter en uoverensstemmelse, og han ble dermed eneeier.<ref name="PaulsenII52">Paulsen (2003), s. 52</ref> Hansen sluttet også som fører av skipet, og fra 1881 var han fangstbestyrer i Tufjord på [[Magerøya]] i [[Finnmark]].<ref>Unneberg, s. 554</ref> Hansens sambygding Even Amandus Evensen overtok som kaptein i sju sesonger.<ref name="PaulsenII391">Paulsen (2003), s. 391</ref> Etter en toppsesong i 1883, var det en dramatisk nedgang i selfangsten de følgende sesongene. Etter at «Morgenen» i 1886 kom hjem med bare 1650 skinn, ble skipper Evensen byttet ut med nok en nøttlending, Johan Fredrik Olsen, uten at det hjalp på lønnsomheten.<ref name="Jacobsen276">Jacobsen, s. 276–277</ref>