Redigerer DS «Gulnes» (avsnitt)

== Historie ==
* 1888: Levert som Rosarion for Rosario SS Co. Ltd. (Orders & Handford), Newport Mon., UK
* 1898: Overført til Orders & Handford SS Co. Ltd. (Orders & Handford), Newport Mon., UK
* 1899: Solgt til A/S D/S Dannebrog (C. K. Hansen), København, DK. Omdøpt Stjerneborg
* 1906: Solgt til H. Kirschner, København, DK. Omdøpt Edison
* 1907: Overtatt av D/S H. Kirschner A/S (H. Kirschner), København, DK
* 1910: Solgt til A/S D/S Neptun (C. K. Hansen), København, DK. Omdøpt til Hundborg
* 1914: Solgt til A/S D/S Ellen Jensen (P. A. Jensen), København, DK. Omdøpt Ellen Jensen
* 1915: Solgt til A/S Orkla Løkkens Verk, Trondhjem. Omdøpt HØIDAL
* 1916: Solgt til D/S A/S Kistransport (Thorvald Halvorsen), Bergen. Omdøpt Kis
* 1927: Solgt til A/S Thorvald Halvorsen A/S, Bergen.
* 1930: Solgt til D/S A/S Gulnes (Hans Storaas), Bergen. Omdøpt Gulnes
* 1936: Bombet i San Juan de Aznalfarache, Sevilla, Spania
* 1937: [[Gonzalo Queipo de Llano|General Gonzalo Queipo de Llano]] omtaler hendelsen i en radiotale hvor han plasserer ansvaret for hendelse hos den spanske regjeringen i Valencia.
* 1937: Slept til Vado Ligure i Gibraltar og hugget opp. Aftenposten melder den 3/2-1937 at den spanske regjeringen har imøtekommet den norske regjeringens krav om erstatning, samtdig som de kun innrømmer muligheten for at regjeringens fly kan ha vært på ferde.
* 1937: Rederiet «Hans Storaas» saksøker det britiske selskapet «Imperial Chemical Industries» som har hyret «Gulnes» til å frakte kis fra Sevilla til Manchester i England. Det fremgikk av søksmålet at rederiet krevde erstatning på bakgrunn av en liten klausul i befraktningskontrakten: «If steamer is detained at San Juan by any cause arising from the civil war in Spain, riots, strikes etc., charterers agree to pay demurrage and / or dead freight.». Med andre ord krevde rederiet erstatning for inntektstap som følge av forsinkelse forsinkelse eller tilbakeholdelse som skyldtes borgerkrigen enten i form av «Demurrag» (forsinkelse) eller dødfrakt (frakt for ikke-levert last). Saken ble behandlet av [[Court of King's Bench|King's Bench]] som i det britiske rettssystemet er en førsteinstans avdeling av Commercial Court. Rederiet tapte saken fordi det ble lagt til grunn at klausulen ikke kunne anvendes i tilfeller hvor skipet hadde opphørt å eksistere for da bortfalt også grunnlaget for kontrakten(frustrated). Selv om båten ikke sank, ble skadene vurdert å være så omfattende at det ville bli for kostbart å reparere skipet. Innen juridisk faglitteratur referes det til denne saken som et eksempel på begrensninger i retten til «Demurrage» i tilfeller av «Frustration».
* 1938: Forfatter Nordahl Grieg omtaler hendelsen i «[[Arbeideren]]» 28. februar 1938: «Vårt land har også hatt annet samarbeid med den spanske regjering, for eksempel forhandlingene om skadeserstatning for «Gulnes». Dette skibet lå i oprørshavnen Sevilla; det var handel med Franco det gjaldt. Regjeringsflyene bombarderte havnen, skibet blev skadet, flere mann drept. En skulde tro at dette var en sak som utelukkende angikk skibets rederi som med velberådd hu på spekulasjon hadde våget skib og mannskap for å handle med folk utenfor lov og rett. Men nei. Den norske regjering sendte som bekjent erstatningskrav til republikken. Efter hvad det er mig meddelt fra spansk kilde får Norge nå omkring hundre-og-femti tusen kroner utbetalt. Hvorfor betaler Spania disse pengene, som vi ''folkerettslig'' neppe kunde gjøre oss håp om å få? Svaret er at den spanske republikk i sin fortvilte, ensomme stilling setter alt inn på å markere sin holdning som humant demokrati; i et don Quijote-aktig håp for sig selv prøver den å skape en målestokk for godvilje mellem nasjonene. Det kan kanskje sies slik at vi i denne sak har vært flinke til å utnytte martyriet.»
* 1941: Dom i Bergen civile lagmannsrett om fordeling av erstatningen utbetalt av den spanske stat, hvor de etterlatte fikk medhold i at de på feilaktig grunnlag hadde avgitt en større sum av erstatningen enn det hadde rett til, til fordel for rederiet. Retten fant det ikke bevist at rederiet hadde villedet de etterlatte med overlegg.