Redigerer Dørstokken heme (avsnitt)

== Tema og budskap ==
Fortellerstemmen i mange av novellene er «lite synlig. Den er nøytral og distansert»<ref name="KILR">[[Knut Imerslund]]. «Legdejentas revansj : om "Fin-lampa på Rogne"» I: ''Graset er grønt for æille : ei bok om Alf Prøysen''. Redigert av Knut Imerslund. Utgitt av LNU og Fagbokforlaget, 2002. ISBN 82-7674-912-7. Senere opptrykt i Imerslunds ''Rau skulle kjolen vara'', 2005</ref>, med «et slags skinn av objektivitet.»<ref name="KIFNTK"/> Boka er skrevet på «tilnærmet dialekt»<ref name="AHH05">[[Ane Hoel]]. «Dørstokken heme : 60 år siden Alf Prøysens debut». I: ''Norsklæreren''; nr 1, 2005</ref>

[[Elin Prøysen]] skriver i forordet til 2002-utgaven<ref>Tiden forlag, 2002. ISBN 9788210044212</ref> at novellene kan leses på flere plan: På ett plan er de tidsdokumenter om samfunnsforhold som ikke lenger finnes. Men miljøet er bare en ytre ramme om skildringer av mellommenneskelige forhold. Humor opptrer både medlidende og ondskapsfull. Et hovedtema er det trøstesløse slitet og drømmene det aldri blir noe av. Novellene forteller sjelden om klassebevissthet og samhold, men ofte om arbeidsfolk som «tråkker på hverandre så godt de kan», og om opprør som fisler bort. 

Tre av novellene skildrer kvinner som får psykiske lidelser: «Et steg for langt», «Fin-lampa på Rogne» og «Kniven».<ref name="HK">Harald Kanter. [http://tidsskriftet.no/article/1309549/ «Skildringer av psykisk lidelse i Alf Prøysens debutbok»]. I: ''Tidsskrift for Den norske legeforening''; Nr 24, 2005</ref> Hovedpersonen i de to første novellene utsettes for krenkelser som de møter på ulike vis: raseri, isolasjon eller til slutt identifisering med overgriperen. Hovedpersonen i den siste novella gjenvinner den psykiske balansen.<ref name="HK"/> 

Knut Imerslund har pekt på at hovedpersonene er «mer opptatt av hvordan en skal ''overleve'', enn av hvordan en skal ''overvinne'' fattigdommen. […] de er ikke reflekterte opprørere, og opprøret deres har mer preg av blind avreagering.»<ref name="KILR"/> I en sammenligning mellom ''Dørstokken heme'' og den etterfølgende romanen ''[[Trost i taklampa]]'' har Imerslund videre pekt på at novellesamlinga er preget av litterær [[naturalisme]], og at skildringen av husmannen i novella «Beinvegen» gir inntrykk av at «han er et ''offer'' for samfunnsforhold han ikke overskuer, som han sannsynligvis ikke opplever som menneskeskapte, men som skjebne.»<ref name="KIFNTK">Knut Imerslund. «Fra naturalisme til karnevalisme : et paradigmeskifte i Alf Prøysens prosadiktning»: I ''Norsk litterær årbok'' 2008</ref> 

Ane Hoel peker på at hovedpersonene i novellene er «plassfolket, husmannsfolket, tjenestefolket»<ref name="AHH05"/>, og at mange av novellene handler om «den daglige opplevelsen av ulike former for nedverdigelse». Hun peker også på at det er «skjebnen til den svakeste part som opptar Prøysen». I flere av novellene om kvinner som håper på noe bedre i livet, så «fanger gjerne Prøysen jentene i det øyeblikket drømmen brister, i det øyeblikket de begynner å vikle seg inn i edderkoppnettet.»<ref name="AHH05"/>