Redigerer Døden i Venedig (avsnitt)

==Bakgrunn==

Mann var inspirert av flere kilder. Han ønsket å skrive et verk om «lidenskap som forvirring og fornedrelse» etter å ha blitt fascinert av den sanne historien om [[Goethe]]s kjærlighet til 18-åringen Ulrike von Levetzow, som fikk Goethe til å skrive sin ''Marienbad-elegi''. Komponisten [[Gustav Mahler]] hadde gjort et stort personlig inntrykk på Mann da de møttes, og Mahlers død i Wien i mai 1911 opptok Mann sterkt. Mann hadde besøkt Venezia flere ganger, bl.a. sommeren 1911. Der ble han fascinert av en ung polsk gutt. Hans kone [[Katharina Mann]] uttalte senere (i en bok fra 1974):

:Alle detaljene i historien, fra mannen på kirkegården, er hentet fra virkeligheten ... I spisestuen, den aller første dagen, så vi den polske familien, som så akkurat slik ut som min mann beskrev dem: jentene var kledd heller stivt og grundig, og den veldig sjarmerende, vakre gutten på rundt 13 var iført en matrosdress med åpen krage og veldig vakre blonder. Han fanget min manns oppmerksomhet umiddelbart. Denne gutten var enormt attraktiv, og mannen min fulgte alltid med på ham med hans kamerater på stranden. Han fulgte ham ikke rundt gjennom hele Venezia – det gjorde han ikke – men gutten fascinerte ham, og han tenkte ofte på ham … jeg husker fortsatt at min onkel, geheimeråd Friedberg, en berømt professor i kirkerett i Leipzig, var rasende: «For en historie! Og en gift mann med familie!»

Beskrivelsene av Aschenbachs ytre bygget Mann på [[Gustav Mahler]].